De fleste av oss bruker ikke mye mental energi på å tenke på stoff, utover det å sette pris på den kjølige berøringen av myk bomull når hodene våre berører puten om natten, eller å bekymre oss om posen vår med donerte klær er bestemt til en søppelfylling. Men ved å lese journalisten Kassia St. Clairs «The Golden Thread: How Fabric Changed History», er det sannsynlig at du aldri vil se på tøy på samme måte igjen. "Den gyldne tråd" gir et eklektisk syn på hvordan mennesker har utviklet stoff, fra de første kjente linfibrene funnet i en hule i Georgia, spunnet fra innsiden av planter og datert for rundt 32 000 år siden, til romdraktene laget av syntetiske materialer opprettet de siste 100 årene.
"Klær," bemerker St. Clair, "ville ha vært en av en rekke ferdigheter - inkludert evnen til å lage ly og ild - som mennesker ville ha trengt for å trives i forskjellige regioner." Men fordi stoff er vanskeligere å bevare, har arkeologer viet mindre oppmerksomhet til dens betydning i gamle kulturer enn til andre, mindre forgjengelige gjenstander som bronse eller jern. Oppdagelsesreisende som studerte egyptiske mumier, for eksempel, skar raskt vekk de ytre innpakningene for å komme til likene og skattene inni. "Dette er uheldig," skriver St. Clair, fordi for de gamle egypterne, "var lin gjennomsyret av kraftig, til og med magisk, betydning: lin var det som gjorde mumier hellige."
Gjennom historien har oppgaven med tøyproduksjon ofte falt til kvinner, som supplerte husholdningsinntektene eller betalte skatt gjennom arbeidskraften sin. Kvinner brydde seg om silkeormer i Kina, skapte sannsynligvis Bayeux-teppet i England på 1000-tallet og sliter i dag med millioner i klesfabrikkene i Bangladesh. St. Clair antyder at fordi det er kvinners arbeid, har skapelsen av tekstiler blitt devaluert, selv om tøy er avgjørende for menneskelig overlevelse og fremgang. Seil, for eksempel, hvis tidlige utvikling har blitt sporet til steder i Saudi-Arabia, Bahrain og Qatar i det sjette årtusen f.Kr., tillot vikingene å reise lange avstander. «Selv om det har blitt anslått at det ville ta to dyktige skipsbyggere i fjorten dager for å lage en langbåt,» skriver St. Clair, «å lage et seil vil ta to like dyktige kvinner et helt år eller mer, avhengig av størrelsen som kreves.»
Sist sett
