Bokelskere.no

Dette er en helt fantastisk bok! Jeg slet litt i begynnelsen, fikk noen råd herifra, og takk for det! Da jeg var kommet 50-60 sider inn i boken klarte jeg rett og slett ikke legge den fra meg. Den er spennende fra start til slutt, og det er lenge siden jeg har lest en bok der jeg har levd meg så inn i historien! En absolutt klassiker og en absolutt favoritt ;) Jeg har også gått til innkjøp av filmen bak boken (regissert av Hitchcock) og gleder meg til det.

Jeg har nå bestilt boken på biblioteket. Filmen hadde de ikke, bare lydbok.

Lese(u)hygge med høg puls.....

"Rebecca" er ein klassikar, og med god grunn! Når eg no las boka, gjekk det opp for meg at eg har lese den før, for lenge sidan, og eg har også sett filmen. Greidde likevel å leve meg inn i uhyggestemninga som pregar historia, og som heilt overskyggar livet til det nygifte paret på vakre Manderley.

Det er spesielt at hovudpersonen er utan namn - ho er den anonyme "jeg" som prøver å tilpasse seg livet som frue nr 2 på godset - medan den avdøde Rebecca pregar Manderley så sterkt at eg som lesar får gåsehud.....

Også fru Danvers medvirkar til meir enn eit grøss...No vil eg prøve å få fatt i filmen(Hitchcock-utgåva), vil gjerne sjå den igjen!

Terningkast: fem pluss

Jeg fant "Rebecca" på biblioteket da jeg var 17 år, og slukte den på et par dager. Måtte jo fortelle en av lærerne på gymnaset at "jeg hadde oppdaget en ny bok, "Rebecca""! Å ja, kom svaret tørt, jeg tror vi alle oppdaget den i vår tid. Forsøk nå "Min Kusine Rachel". Samme tema på en måte: En avdød skygger over hele fortellingen. Men "Rachel" går dypere ned i menneskene, jeg måtte faktisk lese den tre ganger før jeg skjønte hva slags person Rachel egentlig var.

Jeg er veldig enig med deg, Stine! Og også jeg innser at jeg bare er nødt til å få tak i filmen!

Her er min bokomtale:

Bokas jeg-person er en navnløs ung kvinne som befinner seg i Monte Carlo - eller Monte som byen omtales i disse kretsene - sammen med en skrekkelig amerikanerinne, fru van Hopper, som har leid henne inn som sin selskapsdame. Fru van Hopper er svært opptatt av å omgås de fine, og hun bruker alle midler hun har i sin besittelse for å klenge seg på stedets kjendiser, i håp om at de skal kaste litt glans over henne også. På denne måten kommer de bort i Maxim de Winter, en mann som er i Monte Carlo for å komme seg til hektene etter at han mistet sin kone Rebecca i en tragisk ulykke noen måneder tidligere.

Til alt hell blir fru van Hopper syk, og dette gir den unge kvinnen frihet til å ta i mot de Winters invitasjoner til diverse utflukter. Etter en tid frir han til henne, og hun som allerede er hodestups forelsket i ham, takker gledestrålende ja til frieriet. Dermed er hun også fri fra den nærmest slavelignende kontrakten med fru van Hopper!

Etter at bokas jeg-person og Maxim har giftet seg og har vært på bryllupsreise i Italia, reiser de hjem til hans elskede familiegods Manderley i England. Den første som møter den nygifte fru de Winter, er fru Danvers, sjefen over tjenerstaben. Hun har åpenbart bestemt seg for ikke å like den nye fru de Winter fra første stund. Hun minner henne om Rebecca i ett og alt hun gjør, ofte på en subtilt ondskapsfull måte. En atmosfære av uhygge ligger over godset, og etter hvert er det også betimelig å stille spørsmål ved herr de Winters følelser overfor henne. Han virker så kald og formell i disse omgivelsene. Hva skjedde egentlig med Rebecca? Var det et ulykkestilfelle at hun døde, eller er det noe annet som ligger bak? Og hva vet fru Danvers? Og sist men ikke minst: var det en tabbe av henne å kaste seg hodestups inn i dette ekteskapet uten å vite mer om Maxim?

Denne romanen leste jeg mens jeg var i tenårene, men det eneste jeg i grunnen husket var at boka var utrolig bra. Og slutten på boka ... Jeg ble ikke skuffet da jeg valgte å gjenlese den. Spenningen var til å ta og føle på, og jeg klarte nesten ikke å skru av lydboka på slutten. Men en ting er spenningen, som foregår både på et ytre og et indre plan. En annen ting er skildringen av et klassesamfunn på godt og vondt. Ja, her er det til og med snudd på hodet ved at tjenerskapet på Manderley føler seg høyt hevet over den nye fru de Winter, som har giftet seg over sin stand. Etter hvert som fru Danvers setter opp feller som fru de Winter grunnet manglende kjennskap til forhistorien, er "nødt til" å gå i, stiger uhyggen og følelsen av at noe er virkelig galt på godset Manderley.

Boka ble filmatisert av Hitchcock i 1939, og den føyer seg visstnok inn i rekken av filmene han etter hvert ble så kjent for. Jeg siterer fra Bokklubbens introduksjon av boka og indirekte filmen: "Beskrivelsene av menneskenes innerste redsler og de truende stemningene som kan redusere den mest herdede til et paranoid vrak." Og nettopp dette er det som kjennetegner boka!

Denne boka mener jeg fortjener terningkast fem - en sterk sådan! Kirsti Grundvigs oppleserstemme passet for øvrig veldig godt til jeg-personens temperament.

Husker denne, den er intens spennende.Den jeg har lest er nok eldre en utgaven jeg fant her.

Helt enig. Tok den fram igjen etter 40 år, og fant den like spennende nå som den gang. Jo, en absolutt klassiker. Jeg skal også prøve å få tak i filmen

Greidde å få fatt i filmen - på biblioteket! Og sjølv om den ikkje er av nyare dato, og i svart/kvitt, så var vi tre generasjonar som fekk eit par intense timar saman. Hitchcock kunne verkeleg å skape ein thriller!

Jeg leste også den for mange år siden og da var jeg ikke klar over at det var en thriller. Husker jeg fikk meg en overraskelse, tittet litt i krokene etterpå.
En velskrevet bok og som du sier absolutt en klassiker.

Har du sett filmen nå? Anbefaler du den? Hitchcock er en av mine favoritter og måker ble aldri det samme etter The Birds. Jeg har akkurat avsluttet boka og skulle ønske jeg hadde lest den på engelsk. Synes oversettelsen rett og slett var klønete noen steder. Dessuten ble jeg litt irritert på på denne dama som ikke bare kunne snakke med mannen sin litt der i midten av boka. Skjønner at kanskje kjønnsrollemønster og "maktfordeling" i ekteskapet var litt annerledes på 30-tallet, men dette + språk ødela opplevelsen for meg. Når jeg blar tilbake i boka, så ser jeg helt klart hvordan forfatteren bygger opp den snikende, ekle (herlige!) følelsen man skal ha når man leser en psyko-thriller, men som sagt, det ble litt spolert for meg...

Er vel litt av problemet hennes at hun ikke greier å prate med Maxim. Hun har jo så dårlig selvtillit og tro på sin egen verdi i det ekteskapet at enhver alvorlig samtale blir fruktesløs. Særlig fordi alle hun treffer åpent sammenligner henne med Rebecca - hun tror jo da at alt hun sier er helt feil. Maxim gjorde nok en fryktelig feil i å gifte seg med henne; mest fordi hun var så fryktelig ung og uerfaren (jeg tviler på at hun skal være så mye mer enn 21), og han er så mye eldre enn henne. Dessuten er han jo en ekstremt lukket person. Hvordan skal hun klare å prate med ham, når han bevisst holder hemmeligheter for henne?

Nå har jeg sett filmen og jeg anbefaler den, selvom den var i sort-hvitt og uten norsk tekst, hehe. Den fulgte boken bra og hadde en skummel og spennende undertone. :)

Supert! Ønsker meg flere av de klassiske Hitchcock-filmene :)

Har ikke lest boka, men filmen har jeg sett, og den er vidunderlig. Laurence Olivier slår aldri feil, og det gjør heller ikke Hitchcock. ;-)

Har ikke fått somlet meg til å se filmen enda, men den ligger pent og pyntelig i hylla mi, hehe. Jeg likte oppbygningen godt. Jeg er dessverre ikke like flink til å "analysere" språket når jeg leser, men når jeg tenker over det nå så skulle jeg også ønske å ha lest den på engelsk. Jeg ble også fryktelig irritert over hvor "tafatt" den nye husfruen virket, men hadde hun reagert på noen annen måte tror jeg ikke historien i sin helhet hadde virket like bra på meg :)

Haha, jeg svarte på den forrige posten din før jeg så denne. Helt enig med det du skriver ;)

Jeg ble også helt fanget i denne boka. En herlig leseropplevelse! :)