Bokelskere.no

Artig liste! Livet er for kort til å slite seg gjennom bøker som butter imot når det finnes så mange andre bøker som venter på å bli lest. Det er ikke dermed sagt at de ikke er bra. Her er noen avbrutte bøker fra de siste par årene. De har fått gode kritikker og er godt likt bl.a. av mange Bokelskere, men de var ikke noe for meg. Når en bok blir avbrutt spiller nok dagsformen min en rolle, men også «tonen» eller «fargen» i boken og måten å skrive på har noe å si om den faller i smak.

Gode varsler av Neil Gaiman & Terry Pratchet. Jeg har prøvd meg på den to ganger, men den var altfor sær.
Fyrstene av Finntjern av Lars Elling. Boken var god så langt jeg leste, men den fenget dessverre ikke. Litt mørk.
En tid for å leve av Jan Kjærstad. Det var tungt å komme i gang og det lå an til litt for mye drama.
Samlede verker av Lydia Sandgren. Treg fremdrift. Før likte jeg tjukke bøker, men nå setter jeg pris på forfattere som klarer å fatte seg korthet. Denne var på over 700 sider.
Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. For mørk og for lang.

Jeg har akkurat kjøpt Morgenstjernen. Blir spennende å se hva jeg synes når jeg kommer i gang med den etterhvert.

Absolutt, dagsformen kan ha noe å si, men selv prøver jeg å la være å tillegge boka det alene... Så hvis ei bok ikke fenger på en god dag, eller på andre dag, er det rett ut!
Stemning, eller tone eller farge, som du sier, ser ut til å være en hyppig avbrytelsesgrunn og for meg personlig, syns jeg "treg", "stusslig" eller "likegyldig" er verre feil enn direkte "svart", "dystopisk" eller "dyster". Men i tillegg til "mørket", må det være noe ekstra, et driv, vilje eller til og med litt svart humor. Noe! Det er fullt mulig å få til til og med dystopier hvor boka som helhet faller ut på pluss-siden i opplevelsen, men den må begynne å gi desto fortere dersom poenget er heller mørkt. Er det rett og slett det du skriver, at ei bok ikke fenger, da er jo saken grei.

Lista di er interessant, det er nesten litt "moro" at du har med Jan Kjærstad, for jeg fortsetter visst å nedprioritere å lese noe av ham, fordi jeg oppfatter ham som litt pompøs og selvhøytidelig og at han bruker en mengde ord uten egentlig å legge innhold i setningene. Det er vel en forutinntagelse jeg har bygd opp ved å dyppe innom et par bøker uten å lese dem. I mine øyne lider Knausgård av litt av det samme. Det frister litt mindre å lese bøkene da, selv om min kjære bokorm-grandtante er vilt begeistret for Knausgård. Vi bytter ofte bøker med henne.

Gode varsler har jeg bladd såvidt i og husker starten som litt krampaktig. Jeg har den, på engelsk, så jeg skal lese den etter hvert, men den har ikke vært høyt opp på leselista noengang og blir ofte forbikjørt.

Jeg har et par ganger fullført et par bøker jeg sannsynligvis burde avbrutt fordi språket var så elendig. Da har jeg endt opp med å gi dem færre prikker på terningen i stedet! Hehe
Ett slikt eksempel er Bessys bok, som jeg husker spesielt, fordi språket med overlegg skulle virke som troverdig fra ei jente som var, om ikke analfabet, så i det minste uvant med å uttrykke seg skriftlig. Kan ikke fordra slikt dårlig språk... Jeg mislikte også kebabnorsken i denne. Selv om jeg egentlig har lyst til å være tolerant, klarer jeg det ikke!