Bokelskere.no

Vil Tonje og Anders bare påtale en litt pedagogisk uheldig
skjevhet de iblant erfarer, der man tross alt må gjennom
hele pensum?

Eller ønsker de å ha 'oppdaget' at en frelsessoldat er fri
til å dikte om pensum etter hva følelsene måtte diktere?

En kan sammenligne med en advokats jobb,
han har ansvar overfor et tungt autoritært pensum -
'Norges Lover' - og litt ekstra lass attåt.

Han kan risikere at pensum kan treffe klienten, som han
best mulig skal forsvare - - på en uheldig måte.
I så fall plikter han å forklare ham dette nøkternt,
sannferdig, objektivt..

men 'skal tro' om han er fri til å smi om pensum
for å virke behagelig for følelsene?

Nåden er ikke så konstant håndpåtagelig gjennom hele
Norges lover.
Men for Anders er den, viktigste halvpart av pensum,
og hjertesaken som danner oppsiktsvekkende nytt håp
for Klienten.
U See ?