Bokelskere.no

Som de mest observante sikkert har lagt merke til er det for tiden verdensmesterskap i fotball (for menn). Dette foregår for første gang i Afrika. Det er jo ikke til å komme utenom at det finnes en rekke bøker der fotball, på en eller annen måte, er tema. I forbindelse med VM ønsker jeg derfor å utveksle erfaringer om bøker med verdens viktigste idrett som tema.

For å starte selv så anbefaler jeg særlig følgende tre bøker: Eduardo Galeanos "Fotball i sol og skygge". En flott bok med små, flotte historier fra fotballens begynnelse og frem til i dag.

Franklin Foers "Fotball forklarer verden". Foer forsøker å knytte fotball til globaliseringsteorier ved å se hvordan fotballen har betydning i forskjellige deler av verden. Ikke alt ved fotballen er like vakkert, og han finner både ekstrem nasjonalisme og rasisme knyttet til spillet. Meget interessant bok.

Nick Hornbys "Tribunefeber". Selvbiografisk verk om Hornbys lidenskaplige forhold til Arsenal, fra tidlige guttedager og frem til voksen alder.

Burde vel nevnt VM-bøkene til Michelet/Solstad her, men jeg har faktisk kun lest utdrag fra dem. Kanskje noen andre kan kommentere disse?

Elsker fotball, men har kun lest en fotballbok.
Fordømte Leeds er en fantastisk bok. Det er en veldig fengslende fotballhistorie, men det er også en bok som er godt skrivd.
Selv om dette handler om den gang Leeds var på topp og spillernavn for meg var ukjente så hadde ikke det noen negativ betydning for boken.
En meget god leseropplevelse for meg :-)

Om noen skulle være interessert, så er to av bøkene jeg nevner over her ("Fotball i sol og skygge" og "Fotball forklarer verden") nå å få på tilbud på Tronsmos bokhandel i Oslo. Løp og kjøp!

Litt lenge sidan no, men Cathrine Sandnes gav ut ei bok med analyser og skildringar av hennar opplevingar under fotball-VM i 2002. Hugsar ikkje så godt detaljane her, men eg hugsar eg tykte Sandnes skreiv godt om både kampane, samfunn- og kulturopplevingar elles... Boka heiter Fotball-VM 2002: reisen østover.

Du nevner sjøl Tribunefeber, svært bra! Ei anna fotballbok som kan anbefales er "The Damned United" av David Peace. Det er en roman som handler om Brian Clough si svært korte karriere som manager i Leeds United. Synes å ha sett at den er oversatt til norsk i det siste?

Jeg har nylig lest 9 bøker i serien Foul Football, faktabøker om fotball på engelsk, hovedsakelig fra engelsk synsvinkel. De er fulle av pussige fakta og fotballens historie. Det var mens jeg leste dem at jeg kom til å tenke på at det er jo VM i år.

Jeg leste for mange år siden Ole paus og Ketil Bjørnstads Reisen til Gallia (det er typisk norsk å være god), og glemmer den aldri. Det må sies at jeg elsker satiren til Paus. Det er til tider briljant, og jeg glemmer aldri taxi-turen fra flyplassen til stadion i Molde, hvor Paus konkluderer med at i Molde, der finnes "kun høvdinger, og ingen indianere...". her er en omtale fra Petter Raaum: Suksessen til fotballtreneren Egil Olsen og fotballklubben Rosenborg har hver på sin kant bidratt til å gjøre emnet stuerent, også for begavede skribenter. Det har gitt bedre bøker. Duoen Solstad/Michelet har funnet et tredje spor med sine VM-bøker, der de med hver sin umiskjennelige stil har skapt en slags merkevare i idrettslitteraturen. Langt hjem Samme Michelets aller bredeste glis under sommerens mesterskap i Frankrike kom da han hemningsløst kunne berette om VM-forfatterkollegene Ole Paus og Ketil Bjørnstad. De gikk, som kjent, fra kampen mellom Norge og Brasil i pausen. Disse som skulle skrive bok om fotball-VM! Da visste Jon M. ennå ikke at Paus fulgte åttendedelsfinalen hjemme fra Norge, mens Bjørnstad ikke kom nærmere enn å følge kampen på TV fra en ussel kneipe i Paris. Men bok har det blitt. De to forfatternes bolker er mikset om hverandre i boka, men har samme forløp: Fra ideen ble unnfanget høsten 1997, til finalen i Paris 12. juli. Det er en brogete vei. Spesielt for Bjørnstad, som aldri fatter hvordan noen kan se fotballens skjønnhet: «...et angrep lykkes noen sekunder i løpet av nitti trøstesløse minutter. Det er som å høre en ren c-dur-akkord etter en halvtime med lyden av skjærebrennere eller bilkollisjoner.» Det må altså ha vært langt hjem.

Heia «Kula» Målt mot Bjørnstad har Paus en sykelig fotballinteresse, men i forhold til en Michelet er den helt ubetydelig. «Italia ledet 1-0, og det fortsatte de med resten av dagen.» Det var den kampen, Drillos siste. Andre steder er han grundigere om fotballkongene og deres hoff: Om Drillo, en av de ytterst få nordmenn nærer respekt for. Om sportsjournalistene, som oppskriftsmessig får så ørene henger. Om Nils Arne Eggen, som han selvfølgelig faller for. Dessuten har han et fabelaktig kapittel om keepere generelt, og Svein «Kula» Halvorsen spesielt, selv om Asbjørn Hansen var den største. Men det er ikke dét som gjør boka verdt å lese. Det er alt det andre som er virkelig morsomt, særlig hos Paus.

Kan satire Begge er briljante om den norske sjølgodheten, og om nettopp det emnet har Paus skrevet bokas absolutte høydepunkt: Passasjen om den siste ideen i regjeringsbygget. Den siste ideen blir aldri savnet, og helt på egenhånd klekker Gro i stedet ut det som Paus kaller «det sjofleste begrep i hele den norske begrepsjungelen»: Det er typisk norsk å være god. Harselasen over sjølgodheten er bokas rødeste tråd. Slik blir nordmenn og fotball-VM et trygt emne for to skribenter som behersker satiren.

Eller hvorfor ikke en bokserie med fotball som bakgrunnsteppe. Max Lundgren har skrevet en ungdomsbok-serie om Åshöjden BK, Den har jeg lest flere ganger. Handler om en liten bygd som klatrer oppover i seriesystemet og alle konflikter og gleder dette fører med seg. Anbefalles

Selvfølgelig følger jeg med, ser så mye som mulig av VM kampene, herlig altså.

Boka jeg vil anbefale og fortelle litt om er "Fotball - den alvorlige leken" av Richard Herrmann. Den boka er en fortsettelse av hans bok "Da ballen ble rund" som jeg ikke har lest. I "den alvorlige leken" tar han for seg fotballens historie i England, han skriver sitat: "Fra fem pund i uken til en million i året". Vel, boka kom ut i 93 så årsinntektene er en god del høyere i Premier League i dag. Han skriver om forskjellige fotballstadion og historiene bak, om lag og mange flotte historier om kjente spillere. Anbefaler denne boka til alle fotballintereserte og andre (historie) interesserte.

Jeg skrev og anbefalte ei bok av Richard Herrmann i går og i dag kom nyheten. Richard Herrmann er død. Han har forfattet mange gode bøker,han har og vil fortsatt glede mange. Hans stemme, hans skrivemåte med "glimt i øyet" er bare så sjarmerende.

Hans kjærlighet til Dronningene og Kongene, til fotball, statsministere, til gater og puber, til drap osv osv. Ja, mye forskjellig har han skrevet om, hans kunnskap om London var formidabel. Jeg las en gang at til og med engelske forskere var imponert over det han fant i engelske arkiver o.l.

Jeg vil hedre hans forfatterskap med å lese enda ei bok han har skrevet om "sine gleders by".