Bokelskere.no

Lukt er viktigere enn mange tenker over. Lukt kan utløse sterke minner. I "Parfymen" er lukt selvsagt viktig. Hvilke andre bøker og dikt har gode beskrivelser av lukter?

Lukt og smak jo sammen. Marcel Proust sin berømte Madeleine (en liten formkake) er et eksempel der smak (og lukt) kan trigge minner fra tidligere i livet. Smaken/lukten av den kaken får stor betydning for historien Proust forteller. Proust og denne kaken er en del av vanlige folks referanseramme i Frankrike. Man kan referere til P's Madeleine når noe utløser gamle minner osv - da gjerne noe olfaktorisk.

Litt på siden: Hvis noen lurer på hva den kanskje viktigste ingrediensen i kaken som får så stor betydning for Proust, så er det appelsinvann (fleurs d'oranger). Egentlig vann eller væske basert på ekstrakt av appelsinblomster. Ikke så vanlig ingrediens i Norge, men kan anbefales :-)

Jeg er en person som lærer og husker ting etter assosiasjoner på en veldig sterk måte, og duft er en del av det. Blant annet var jeg mye på sykehuset som barn, og den dag i dag kan jeg ikke fordra lukten av sykehus. Selve lukten av stedet, framfor noe annet, gjør meg skikkelig uvel.

Lukt i forbindelse med bøker synes jeg er interessant. Parfyme er jo et eksempel. I Sofi Oksanens bok Utrenskning beskrives karakteren Martin som en som stinker løk, noe som tas opp støtt og stadig, og gir ham inntrykk av å være urenslig og ufyselig.

Samtidig lukter jo bøker i seg selv veldig godt. Særlig liker jeg lukten av gamle bøker. Også enkelte tegneserier har sin egne lukt. Fra jeg var liten kan jeg huske hvordan de utgavene jeg hadde av Tintin og Alvefolket hadde sin helt spesielle duft, og jeg kunne sitte lenge og bare lukte på dem.

Noe av det du skriver minnet meg plutselig på noen lukter fra barndommen :-) Bl.a likte jeg å gå inn i det ene kjellerrommet hvor det sto malingspann, o.l. Det var himmelsk lukt, synes jeg (- godt eller dårlig tegn, he-he). I den værste pollensesongen blir jeg nærmest kvalt og skikkelig uvel av lukter jeg ikke legger mye merke til ellers - det være seg deodoranter, folk med hårspray (værsting!) eller parfyme, eksos... I pollensesongen må jeg bare vekk fra slike lukter - da de oppleves som helt forferdelig. Så, ja, lukter kan være helt avgjørende for hvordan man opplever ting eller har det. Har hørt at asiater synes Nordmenn lukter surmelk (dvs de som drikker melk - noe jeg ikke klarer), men vet ikke om det er en myte :-) Ho-ho, tenk - et surmelkstinkende folkeferd!...

Takk alle sammen for tipsene.

Johan Borgens novelle "Kaprifolium" har vel en av de sterkeste luktskildringer som finnes, om gutten som gjemmer seg i kaprifolien og til slutt blir helt oppslukt av blomst og duft.

Litt på siden, men det hender at lukten av bøker gir meg gode minner fra gode bøker jeg leste som barn, bøker lukter forskjellig.

En bok jeg forbinder med lukt, er boken "Smaken av eplekjerner" av Hagena, Katharina. Da jeg leste om boken kjente jeg lukten av hage og epler.

I disse dager går tankene mine til gamle forsommerdikt fulle av duft av syriner og hegg, - men så husker jeg jo ingen konkrete! Jeg tror assosiasjonene går i retning av Wildenvey og Olaf Bull, er det noen som kan hjelpe?

"Heggen der hjemme" av Wildenvey kanskje?

Takk skal du ha:-) Det er helt sikkert ett av de Wildenveydiktene som frembringer duftassosiasjoner hos meg! Jeg har nå funnet frem "Mine sangers bok" og kan konstatere at han, sommerens dikter, fletter inn blomster og blomsterduft stadig vekk. Jeg skriver inn siste verset i "Heggen der hjemme":

Og duften, kjenn den!
Den fyller grenden,
den fyller landet og hele luften.
Hei, hypokonder!
Kom ut og kjenn, hvor all våren ånder
i heggeduften.

Og ikke nok med det, neste dikt heter "Ved syrintid" og to strofer lyder slik:

Det dufter syrin - og det stiger et gny
av alle slags fugler på jord og i sky.

Men jeg har nå kommet på at noen også har skrevet dikt om lukten av bråtebrann i tidlige vårkvelder, - i Vestre Aker? Kan det være Olaf Bull? Jeg (vi?) får gå og lete i diktbøkene!

Nå har jeg funnet svaret på spørsmålet jeg stilte meg selv for et år siden! Hver vår kommer det susende noen strofer om røk(!) i Vestre Aker inn i hodet mitt, og det er Nils Collett Vogt som har sådd dem;)

Vårkveld i Vestre Aker

Bortover jordet driver
røk av en bråteild.
Vårkveld tar på å skumre
skyblek og lys og mild.

Strøket flatt ned mot bakken
som under jernets press
efter en ukes striflom
ligger det gule græs.

Lukt av nykasted gjødsel ...
muld og brånende sne ...
Skogen falmet av sneras ...
Blåveis er alt at se.

Det er syv vers til, men de er egentlig ganske triste ...

Og det får meg til å tenke på et annet melankolsk vårdikt, - våren kan være det også;) Det er Inger Hagerup denne gang:

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Litt morsomt; akkurat i dag begynte jeg på boka: Bitter ettersmak av Nigel McCrery. Hovedpersonen førstebetjent Mark Lapslie lider av synestesi (blanding av ulike typer sansning): her: Lapslie forbinder lyder med ulike lukter. Ganske mange morsomme beskrivelser:-)

En barnebok jeg har lest handler også om synestesi. Boken heter: "Navnet på denne boka er hemmelig." En utrolig godt skrevet, og fantastisk barnebok. Her er lukt ganske viktig for handlingen.

Joanne Harris sine bøker har gode beskrivelser av lukter og smaker - anbefales derfor ikke hvis du er på slankekur.

Kan frykt eller fattigdom lukte? I allefall kan den sanses på mange måter. Har lest Maxim Gorkij's bok, der han forteller om sin barndom i særdeles usle kår, boka heter "Barndom".

Der skildrer han som sagt fattigdommen med mye fyll, slagsmål og den redselen han mang en gang følte i sin barndom og at han kunne lukte seg til og ane når noe var i emning. Det fortelles også om lukt av blod og annet avfall, så der er mange ulike lukter som blir beskrevet.

I slike situasjoner er alle 5 sansene i bruk og det blir ikke lett å utelate noen. I denne boka er det beskrevet så bra at det faller som en naturlig del av hans liv slik han forteller om det.