Ei av desse bøkene som kan lesast igjen og igjen og igjen.

En flott roman, som jeg nettopp har lest og ønsker å presentere slik (i håp om at flere skal få øynene opp for romanen og lese den!):

Aktualitet 100 år etter utgivelsen!

Jenny er malerinne og bosatt i Roma. Hun nærmer seg 30 år, men har aldri vært forelsket i noen mann eller følt noe behov for å binde seg. Like fullt lengter hun etter å oppleve kjærligheten, men kanskje ikke akkurat på samme måte som sine venninner. Et liv som hustru uten jobb, og med mange barn hengende i skjørtekanten, er definitivt ikke det hun primært ønsker med livet sitt. Hun klarer seg selv økonomisk, og nettopp det er vel årsaken til at hennes foreldre ikke har presset på for å få henne gift.

Mens Jenny og venninnen Fransiska oppholder seg i Roma, treffer de på nordmannen Helge Gram. Forsiktig og ytterst varsomt nærmer Jenny og Helge seg hverandre, og da Helge til slutt frir, svarer Jenny overraskende nok ja. De bestemmer seg for å reise tilbake til Norge, slik at de kan presenteres for hverandres familier.

Helges foreldre lever i et meget ulykkelig ekteskap, og det viser seg også at Helges mor, som er en bitter kvinne, utøver sterk makt over sønnen sin. Jenny undres over alle menns mødre som aldri finner sine sønners tilkommende verdige nok, mens det virker som om kvinnenes foreldre alltid er glad for å "bli kvitt" døtrene sine og forsørgerbyrden med, nær sagt uansett hvilken kandidat det er tale om, bare vedkommende er bemidlet nok. Helges mor kommer i veien for deres gryende kjærlighet, skjønt det vel først og fremst er Jenny som kommer frem til at hun likevel ikke elsker Helge. Hun bryter derfor med ham. I stedet forelsker hun seg hodestups i Helges far.

Det er stor aldersforskjell mellom Jenny og Helges far, Gert Gram. Det forhold at de har billedkunsten felles, noe Gert i motsetning til Jenny aldri har kunnet leve ut, gjør at aldersforskjellen mellom dem hviskes ut. Forholdet finner sted i skjul, uten at andre og aller minst Helge får vite noe om dette. Så blir Jenny gravid og deretter bestemmer hun seg for å bryte med Gert. Hun føder barnet, men dette dør etter få uker.

Svært ulykkelig vender Jenny tilbake til Roma, der hun velger å leve sammen med vennen Gunnar Heggen, som elsker henne og vil gifte seg med henne. Inntil Helge atter dukker opp, og det hele ender med tragedie for Jennys del ...

I dette sterke kjærlighetsdramaet som Sigrid Undset ga ut i 1911, beskrives en kvinnes begrensede valgmuligheter og drømmer svært åpent. Fordi dette var meget uvanlig den gangen, vakte boka sterke reaksjoner, men den ble like fullt en suksess. Den gangen var det forventet at kvinner skulle tre inn i ektestanden og gjøre ekteskapet og det å føde barn til et hovedanliggende i sine liv. Romantiske drømmer om hva kjærligheten innebar sto som regel i grell kontrast til det virkelige liv. En kvinne som kastet seg bort på feil mann, risikerte å aldri bli gift. Derfor var det viktig å kvele upassende følelser allerede ved fødselen.

"Men herregud, barn, du kan da ikke mene at man værsågod skal kvele enhver forelskelse i fødselen, med mindre man kan garantere i det øyeblikket den oppstår, at denne samme følelse skal vare til døden, tåle all motgang, være i stand til alle ofre - og at den dertil som i en visjon skal gripe og forstå sitt objekts personlighet - opplyse den i dens hemmeligste dybder, så et senere endret syn på ham eller henne er utelukket?" (side 198)

Egentlig kommer vi aldri virkelig inn på Jenny, og sånn sett blir hun i grunnen stående som litt følelseskald og nesten kynisk for meg. Kanskje skyldes dette at hun aldri var virkelig forelsket eller oppriktig glad i noen av mennene som kom inn i hennes liv? Hun fremstilles som en som beregnet og kalkulerte sine muligheter - sikkert nokså vanlig den gangen når arrangerte ekteskap skulle inngås, men ikke hva man forventer av en kvinne som tross alt forsørget seg selv og som kunne unne seg den "luksus" å vente på den store kjærligheten? Som i grunnen aldri kom til Jenny, selv om hun var friere enn kvinner den gang kunne forvente å være ... der hun vaklet mellom far og sønn og ikke ble sikker på hva hun egentlig ville - ja, om hun ville ha noen av dem i det hele tatt.

Jenny beskrives først og fremst gjennom møtet med sine tre menn; Helge, Gert og etter hvert Gunnar. Alle tre ser vidt forskjellige egenskaper i Jenny, alt etter hvilket ståsted de har selv. Der Gunnar først og fremst ser den selvstendige kvinnen Jenny, ser Gert kunstneren. Mens Helge kanskje var den som så henne aller mest i den tradisjonelle kvinnerollen på den tiden, samtidig som han også beundret hennes selvstendighet. Men alle valgene Jenny hadde gjorde henne ikke det minste lykkelig. Nå tror ikke jeg at Undset mente å undergrave kvinners rett til frie valg gjennom å skrive om den ulykkelige Jenny. Tvert i mot tror jeg hun har villet få frem at uansett hvor fri en kvinne var den gangen, var hun likevel aldri helt fri. Forventningene om et tradisjonelt liv lå der tross alt hele tiden, slik at "friheten" i grunnen ikke kunne brukes til noe likevel ...

Denne romanen fascinerte meg veldig! Det er vel unødvendig å si at boka er godt skrevet, for vi snakker tross alt om en Nobelprisvinner! I tillegg leste Janne Kokkin boka med en behagelig innlevelse. Jeg må for øvrig legge til at jeg elsket beskrivelsene av Roma! Bare dette er i seg selv en god nok grunn for meg til å lese boka om igjen senere! Her blir det terningkast fem - et solid sådan!

Det var en grundig omtale med fine refleksjoner :D Jeg har også avsluttet Janne Kokkins opplesning denne uka, og har kost meg fra ende til annen. Her er det mange tanker om ekteskapet, og mye av det er ikke mindre aktuelle i dag, enn den gang. Da var det ikke så mange kvinner som var så selvstendige som henne. I dag klarer de fleste kvinner seg uten en mann - egentlig. Da blir ikke behovet for å bevare ekteskapet for enhver pris like stort, og resultatet ser vi tydelig. Det sies at hvis en mann forlater et eksteskap, er det fordi han går inn i noe nytt, mens hvis det er kvinnen som går, går hun fra noe. Dette stemmer helt sikkert ikke alltid, men det er noe i det i mange tilfeller...? Hvor står Gert Gram i forhold til dette? Hvorfor forlater han ikke det fengselspregede ekteskapet sitt? Er Jenny i all sin selvstendighet i stand til å forelske seg hodestups? I starten av boka er hun 29 år, og fortsatt ukysset (ikke bare jomfru). Boka fascinerte meg også, og den skal tas med til Roma neste gang, for høytlesing av første del :)

Det har du jammen rett i. Har en klassikerperiode her nå, og da kom Jenny med blant dem.

Noen sliter med å velge mora eller dattera. Jenny greier ikke å velge mellom sønnen og faren. Kanskje vil hun ikke ha noen av dem. Kanskje er det umulig å oppnå den store kjærligheten. Eller kanskje er det den umulige kjærligheten som er den store kjærligheten.

Finnes "den ene"? Hvis jeg finner "den ene", er jeg samtidig "den ene" for den andre? Er det først når forholdet møter en eller annen motstand, at man kjenner den store kjærligheten?

Roma er en fanstastisk by å være forelsket i, det er nesten så man skulle tro at ordet romantisk har oppstått i den byen. Sigrid Undset gir en deilig beskrivelse av kunsternes frie liv der nede for hundre år siden. Språket hennes er vakkert - og gammelmodig. Flertallsendelser på intetkjønnsord er egentlig ganske fint: navner, huser, taker.

Ei fin bok med både flotte menneskeskildringer og skildringer av Italia. Sigrid Undset er en av mine yndlingsforfattere og hun går aldri "av moten". Det slår meg mer enn en gang at vi mennesker står overfor de samme utfordringer, har de samme følelsene og tankene, - helt uavhengig av hvilken tidsperiode det dreier seg om.

Hugs at "Jenny" er dramatisert - i NRK for 25-30 år sidan, med fine bilete frå Roma. Ja, ei flott bok!

Tiltredes! En klassiker, og etter min mening Undsets beste.

Helt enig. Fascinerende bok.

Eg sluttar meg til alle korte og konsise reaksjonane på "Jenny", som for meg er Roma-romanen framfor nokon. Å gå i Roma og komme ut på Corsoen, som Helge, det er stort. Roma og Kristiania, om krav til seg sjølv og til kjærleiken.

Helt enig, den er evig aktuell!

En stor leseopplevelse - har aldri glemt den.