Bokelskere.no

Er bortreist og skriver fra mobil. Skriver derfor litt kortfattet nå.
Jeg har ikke lest noe av Helle Helle før, og visste ikke hva jeg gikk til. Valgte bevisst bort å lese om forfatteren på forhånd. Synes ofte det gir en interessant leseopplevelse å starte med blanke ark.

Jeg synes bruken av presens er spennende. Tiden er flytende. De korte kapitlene minner nesten litt om å lese dikt, her er et tydelig fokus. Hvert ord er valgt med stor omhu. Å lese romanen kjennes som å bla i et fotoalbum. Gode betraktninger over hverdagsligheter som likevel har stor betydning i et liv. Det kan ligge mye kjærlighet i små handlinger.
Må si jeg virkelig likte denne romanen, kommer nok til å lese flere bøker av forfatteren. Og så gjenstår det da å se om jeg blir like betatt av presens-bruken neste gang eller om dette er noe man man raskt blir mett på.

Hva kan være symbolikken bak den hyppige flyttingen? Vansker med å slo rot? Livets flyktighet?

Spennende at du sammenligner det med å bla i et fotoalbum! Jeg forstår med en gang hvorfor du sier det.
Jeg har lest «Hus og hjem» og der var det ikke slik bruk av presens, så det er nok noe hun ønsket å gjøre for denne historien.