Jeg fikk veldig lyst å lese Bob, men jeg synes hun er litt streng med de.
Den er noen gullgruve for med-diktende fortolkere.
Tittelen de tenkte jeg vel i utgagnspunktet var mor og datter. De er navnløse, i motsetning til alle andre rundt. Hva betyr det? Mor og datter er en enhet - riktignok i oppbrudd, mens de andre er individer med navn; Palle, Lone, Tove Dunk, Hafni, Karen, Belli og så videre...
Bruken av presens også på tilbakelagte hendelser synes jeg bokelsker Beathe gir en god fortolkning av på sin blogg: fortelleren ønsker ikke at noe skal være fortid, for det betyr at det også er en fremtid - en fremtid der moren skal dø og hun fortsetter alene. Presensformen holder fast på nåtiden som de har sammen.
Så er det alle stedene de har bodd - hva betyr det? Er det en ustabil fortid? Et tegn på rastløshet eller fattigdom?
Det er mer å ta tak i her enn det vi har vært innom (foreløpig)!
Viser 1 svar.
Jeg så også i en eller annen omtale denne forklaringa på presensbruken, og det gir mening?
Langt inn i boka var den uvant å lese, svært sjelden at så mye er utelatt, slik at du sjøl mer eller mindre må fylle "hullene". Men når jeg etter hvert kom inn i det så likte jeg det godt. I en annen omtale er det antyda at en bør lese boka på nytt, andre gangs lesing kan gi en enda bedre opplevelse enn den første. Så langt tror jeg ikke jeg går, har for mange andre bøker som jeg har lyst til å lese. Men kan tenke meg å lese andre bøker av Helle Helle en gang, kanskje Bob, eller den med de som treffes på joggeturer i skogen, den ville passe bra med mine fritidsinteresser!