Bokelskere.no

Da har jeg lest ferdig boka "De". Det er som sagt tidligere første gang jeg leser noe av Helle Helle. Vi er tilbake på 80-tallet som jeg husker så godt, min egen tid som ung voksen i herlige Danmark som jeg flyttet til i 1982. Mye er gjenkjennelig: ørkensko, kinasko, mousse i håret, pommes frites med rikelig remulade, telefonkiosker og bussen som viktige elementer i hverdagslivet. Hovedpersonen som er ca 16 år bor sammen med sin mor, en hardtarbeidende butikkdame. Jenten begynner på videregående, får venninner, treffer gutter, går på fester. Mor og datter har det snaut økonomisk, men står hverandre nær. Men moren blir dessverre syk. Mye sies uten at det sies direkte, som er Helle Helles minimalistiske stil. Ser at pressen bruker ordet hverdagsrealisme. Det kan man vel si passer bra. Fascinerende at hun bruker nåtid i beskrivelser av noe som er forbi, over. Vi blir kjent med personene gjennom hva de gjør - ikke gjennom en allvitende forteller som går inn i sjelen. Fornemmer en lengsel, bekymring.....
Til tross for mye som var bra her så sitter jeg med en følelse av at det er noe jeg ikke hadde fått med meg, og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er.
Hvordan opplevde dere å lese "De"? Hennes neste bok "Bob" har fått fantastiske kritikker.
Kanskje jeg skulle prøve meg igjen :)