Bokelskere.no

Jeg har kommet godt i gang, og hovedinntrykket er at boken minner om tidligere bøker av Helle Helle: landskapet, stilen, den litt udefinerte blandingen av det konkrete og det abstrakte. Det er på samme tid veldig partikulært og generelt. Vi kommer tett på hovedpersonen, men samtidig gjør vi ikke det. Det ligger mye usagt mellom linjene og mellom personene. Den er naivistisk i formen med korthugde setninger, som på en måte står alene, en og en (som tuhamre påpeker). Det er som en avstand mellom setningene som står klare til å fylles med mening.

«De» er min første bok av Helle Helle. Jeg synes det er fin tekst så langt (ikke at jeg har lest så langt enda). Jeg er enig i din beskrivelse. På mange måter er det en krevende tekst, nettopp fordi det er enkelt, og det legges opp til at leseren skal fylle inn. Ser ut til at jeg liker hennes minimalistiske stil.

Jeg har bare lest en bok av Helle Helle tidligere, men kjenner igjen den samme forteller-stilen. Det fortelles bare helt konkret hva som blir gjort og sagt, men sies lite om hvordan personene har det eller hvordan de føler seg. Det ligger noe usagt i teksten. Føles litt enkelt til å begynne med, men etterhvert så blir man likevel engasjert i det fordi noe settes i gang i egen fantasi.

Ja, teksten virker konsentrert, mye må leseren selv slutte av sammenhengen. Hvorfor flytter mor og datter så ofte, for eksempel.

Jeg føler at det med at de har flyttet mye, ikke gis noen særlig forklaring. Forsåvidt like lite utbrodert som det andre i teksten. I mitt hode handler det om dårlig økonomi, men jeg vet ikke..

I ett tilfelle sier husverten dem opp på grunn av uvørenhet eller skadeverk. Ellers får vi stort sett bare vite at de har flyttet enda en gang.