Ja, det er heldigvis stadig god ny litteratur som kommer ut (innimellom veldig mye som ikke er fullt så bra ...). Blant de litt eldre bøkene, var det en bok jeg vurderte å ta med: Den siste rettferdige av André Schwarz-Bart. Den kom ut i 1959. Min utgave er utgitt i 1974, og jeg leste den nok like etter det. Den gjorde da et voldsomt inntrykk på meg, men siden det er så lenge siden så stoler jeg ikke på at den fremdeles vil holde mål. Stavanger Aftenblad sier imidlertid dette (sitat fra bokomslaget)
Den siste rettferdige er et av de betydeligste skjønnlitterære verker jeg i det hele tatt har lest. Man skal være forsiktig med å spå, men la meg si hva jeg tror: Den hører til de få bøker som vil overleve det århundret de er blitt til i.
Det ser ikke ut som det er særlig mange her inne som har lest den. Jeg har ikke turt å lese den på nytt av frykt for å bli skuffet, så enn så lenge tenker jeg på den som en av de bedre bøkene jeg har lest.
Viser 2 svar.
Ja, du reiser et viktig spørsmål. Til tider har jeg også lest bøker som jeg var begeistret for der og da, men nå er sørgelig glemt. På den annen side finnes det til og med barnebøker som Zinken Hopps Trollkrittet som sitter spikret i hukommelsen. Selv er jeg begeistret for enkelte serieromaner selv om de kan være tidkrevende å komme gjennom. Det gjelder På sporet av den tapte tid av Marcel Proust og A Dance to the Music of Time av Anthony Powell, som ikke er oversatt til norsk. Henning Mortensen har skrevet en god dansk serieroman på åtte bind med Ib Nielsen som gjennomgangsperson, men ikke alltid som hovedperson. Ellers hører Tillers 3-binds Innsirkling på min favorittliste. Temaer fra disse bøkene dukker stadig opp i hukommelsen lenge etter at jeg leste dem.
Når du nå nevner serieromaner, er jeg nødt til å nevne Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen som en av de beste norske! Jeg holdt på å nevne dem og ser at Lillevi gjorde det, - en serie som har gjort stort inntrykk!
Sist sett
