Helt siden jeg var barn har jeg drømt om å ha min egen helt spesielle kiste hvor jeg kan gjemme "uverderlige skatter" i. Min egen liten skattekiste. I dag, på et loppemarked, fant jeg denne helt spesielle kisten. En slitt gammel, ganske stor kiste, som utvendig ser ut som det er tre bøker som ligger oppå hverandre. Den øverste boka er lokket. Og på lokket er det malt et kjempefint maleri av havet. Uansett...nå som jeg endelig har denne kisten, så er spørsmålet hva som skal oppi den, hva er og skal bli mine uvurderlige skatter. Og svaret er så klart bøker. Men ikke hvilken som helst bøker. I bokhyllen min har jeg en veldig gammel bok, omtrent "One of a kind." Så den skal oppi der. Men ellers så skal jeg kjøpe meg en kjempegammel bibel,for jeg ønsker meg en. Den skal da så klart oppi der. Og så er jeg veldig Charmed fan, og tenkte jeg skulle få tak i en kopi av "The Book Of Shadow."
Dette er da meg, og nå til hva diskusjonen går ut på: Jeg tipper alle har eller ønsker seg noen helt uvurderlige(ikke nødvendigvis prismessig, men personelig) bokskatter, som de kunne tenke seg å putte i sin skattekiste. Og disse bokskattene kunne det vært hyggelig å hørt om :)
Viser 10 svar.
Jeg vurderte også på om jeg kanskje skulle kjøpe meg noen gamle kart/sjøkart. Slike med tegnede bilder, som ser ut som skjørøverkart, eller bare vanlige gamle verdenskart. Og putte disse oppi skattekisten også. Og kanskje gamle pergamenter. :)
En av bøkene som har betydd og betyr mye for meg er boka om "Ruijentene som kom til kongen". Grunnen til det er at jeg har bilder av meg sammen med de på husmannsplassen der de bodde. Det så hyggelig og minnerikt å bla i den, lese litt og se på de mange gode og fine bildene i boka. Det er gode barndomsminner.
Ellers har Jens Bjørneboe's forfatterskap gjort stor inntrykk på meg med sine romaner. Ærligheten i bøkene, sannheten og det mørke, ja han har det meste. Der er så mye vanskligheter, problemer i bøkene hans, det er som han skriver deler av livet til de aller fleste av oss. Han setter fingeren på så mange ting som det er vanskelig for andre å sette ord på. I min verden har Jens Bjørneboe skrevet mange "bokskatter" og det er jeg glad for.
Dersom jeg, som jeg egentlig ofte gjør, blar litt fram og tilbake i bokhyllene, kikker, plukker frem en og annen bok, tenker jeg ofte "ah, for en bok, for en historie...!" Eller jeg husker omstendighetene som brakte akkurat denne boken i hus, eller atter andre ting, som for eksempel minner omkring lesingen, kanskje lå jeg ukesvis og drømte meg vekk, mens en gammel kjæreste leste den høyt for meg før vi sovnet... (En bok som egentlig var underholdende å lese på denne måten, minnes jeg, var "Uten en..."; moro, særlig for litt blyge unge menn som har litt vansker med å få satt ord på endel saker og ting vedrørende livet og slikt... Ikke alltid like enkelt å sove etterpå, men pytt.)
Men, for å vende tilbake til selveste bokskatten, som ligger i enden av regnbuen, er det en gammel bok jeg nær sagt snublet over i en ikke fullt så gammel brukthandel. En av mine hobbyer er vinlegging, og særlig med forskjellige vekster som man finner rundt omkring, med noe blandet resultat, det må sies. Uansett, boken er Dr.Olav Sopps bok om vinlegging. Mannen mente det lå en hel fremtidig industri i fremstilling av norsk vin. Dette skrev han på slutten av 1800-tallet. Sopp var ellers en driftig mann, og den første som importerte pasta til landet (Sopps pasta...). Akk, denne slitte, nydelige saken... hvilken bok!
Jeg ga deg en stjerne for den, - aller mest for innledningen som er som om jeg skulle skrevet den selv, bare mye bedre:-) Det er ubegripelig at noen kvitter seg med bøkene sine, bokhyllene mine er jo en slags minnebok over livet mitt!
Takker takker, varmende å lese!
Må ellers si meg enig det ja, underlig at mennesker gjør seg av med sine bøker (eller, sukk, hulk, stapper alle sammen i en maskin (men det er en helt annen historie (og diskusjon))).
Vet ikke om jeg ville hatt dem i en kiste, - synes de gjør seg så godt i hylla mi jeg (på et "utvalgt" sted).
"Norske kjærlighetsdigte"- utgitt av Gyldendalske Boghandel Kristiania i år MCMXXI. Boka er en liten rød sak på omtrent 5 x 7 cm; nydelig bok på alle måter!
Så har jeg en sangbok; grå ca 5 x 10 cm som er så velbrukt at jeg ikke kan lese på framsiden hva den heter, men sangene er tydelige, men for meg mer eller mindre uleselige (gammel skrift). Denne kommer fra tanta mi som igjen har arvet denne.
"Skjærgårdsliv" av Kaia Bruland-Nilsen fra 1921. Denne har jeg ikke lest da skrifta ikke er så lett å tyde her heller.
Til slutt:"Udvalgte fortællinger" av Carit Etlar; forfatterens kæreste fortællinger fra fremmede lande fra 1912. Denne boka er fullt ut leselig.
Så dette er mine "bokskatter", - litt fordi de er så gamle. Men boka "Kjærlighetsdigte" har jeg ofte lest i; mange flott dikt av norske forfattere!
Andre uvurderlige skatter er mine diktbøker; bl a Stein Mehren og Olav Hauge, - men dem leser så ofte i så de må nok ligge fremme:-)
Jeg har en gammel bibel med dødsanonsene til tippoldeforeldrene mine og oldeforeldrene mine, i tillegg til et bilde av en liten jente ingen vet hvem er, frimerker fra 1969, en firkløver og flere andre fine ting. Den bibelen skal definitivt med i min framtidige skattekiste. Dessuten har tante en annen gammel familiebibel, som jeg har fisket litt etter om jeg kan få arve en gang. I et antivariat fant jeg en gang to store og gamle bøker som het: The Art of Organ Building vol. 1 og The Art of Organ Building vol. 2. Jeg har alltid angret på at jeg ikke kjøpte dem og kommer til å jakte på dem til jeg finner dem igjen. Jeg arvet en del Jonas Fjeld-bøker av morfar, men jeg mangler nr. 1, 2 og 3. De ønsker jeg meg veldig. Helst fra samme år som de jeg har arvet av morfar.
Ja dette var mye spennende skatter :)
Litt vrien denne her, nå blir det mer snakk om boken som objekt, som personlig minne, enn dens litterære betydning. Men jeg prøver meg likevel, og legger ned noen av affeksjon og noen pga. innhold.
Jeg legger ned ett eksemplar av min oldefars novellesamling, utgitt i 1881, etter hans død og med hans enkes, min oldemors, navnetrekk.
Så legger jeg ned et eksemplar av "Vi som går kjøkkenveien" av Sigrid Boo, utgitt i 1930 og med min mors pikenavnsignatur i, holdt sammen i ryggen av frysetape. Den har jeg sikkert lest hundre ganger, når verden gikk meg i mot, - "hvilket den sjelden undlater at gjøre", - sitat P. Chr. Asbjørnsen ;-).
Og til slutt putter jeg med både ett eksemplar av "Kilden" av Gabriel Scott og "Walden. Livet i skogene" av Henry D. Thoreau, som begge treffer noe i viktig i meg og uttrykker menneskets samspill med naturen på en poetisk måte.
Hørtes ut som noen fine skatter det :)
Sist sett
