Bokelskere.no

Jeg ser ikke noen sinner i kok her jeg... Grunnen til at jeg svarte som jeg gjorde var at jeg oppfattet det første innlegget som arrogant. Jeg synes også problemstillingen slik den blir fremstilt var arrogant. "Hvorfor gidder folk å kjøpe disse bøkene?" Det er mulig jeg leser noe mellom linjene som ikke er der, men sånn ble det i alle fall oppfattet av meg. Det andre innlegget Hedvig skrev var greit nok argumentert, og jeg mener ikke at Hedvig er arrogant som person altså, men jeg skjønner fortsatt ikke poenget med denne diskusjonen.

Skal vi kanskje lage en "Hvorfor gidder folk å kjøpe krim"-tråd også? Hva er gøy med å lese om folk som dreper hverandre? Eller fantasy? Det er jo bare oppspinn. Eller biografier? Er det ikke bedre å bli kjent med levende mennesker? Bare for å sette det litt på spissen...

Det går an å sette spørsmål ved de fleste sjangere, men hva er vitsen? Hva får folk igjen for å diskutere hvorfor folk kjøper bøker i en sjanger de ikke liker? Men hvis folk vil ha en sånn diskusjon så skal ikke jeg stå i veien mer. :) Jeg har egentlig sagt mitt.

For å være kverulerende, kiosklitteratur er vel ikke en egen sjanger, men en betegnelse på litteratur som - la oss si - ikke er av en viss kvalitet. Det finnes skit fantasy, det finnes skit krim, det finnes skit avantgardistisk samtidslitteratur - så jeg er enig, hvorfor sette spørsmål ved sjangere? Det er ikke en bok sin sjanger som avgjør hvorvidt den er bra eller mindre bra. Jeg tror Hedvigs ønske med tråden var å lufte en undring over hvorfor et så stort antall folk kjøper og leser triviallitteratur når romaner som Moby Dick og Don Quijote koster 37 kr i Wordsworth-utgaven (eller for den saks skyld gratis på Project Gutenberg).

Min smak misliker ny kritikerrost samtidslitteratur som ikke handler om noe som helst og som gjør stort poeng ut av nettopp dette. Jeg misliker også forfattere som ser i en oppskrift og brygger sammen en suppe på tidligere suksesser og koker det ihjel til klisjéer fortalt gjennom simpelt (det vil ikke si nøkternt) språk, og her havner mye av det jeg betegner som kiosklitteratur, f.eks. "odelsjente-fra-middelalderen-som-skal-giftes-bort-til-en-mann-hun-ikke-elsker-fordi-hun-elsker-jarl-Reidar-fra-Amerika".

Om kiosklitteratur er en sjanger eller ikke har ikke jeg noe grunnlag for å si siden jeg ikke har lest noe, men det var et ord jeg brukte i mangel på et bedre. :) Men jeg synes det til en viss grad kan sammenlignes med andre sjangere i en sånn diskusjon som dette uansett...

Hehe, beklager om jeg var krass, jeg forstod selvsagt hva du mente med sjanger. Mitt poeng var at vi f.eks. innen krim både har forfattere som James Patterson og Dashiell Hammett. Og innen "odelsjente-fra-middelalderen-som-skal-giftes-bort-til-en-mann-hun-ikke-elsker-fordi-hun-elsker-jarl-Reidar-fra-Amerika"-sjangeren (hvis det kan kalles en sjanger) har vi også nobelprisvinner Sigrid Undset. ;-)

Jeg synes ikke du var krass, jeg måtte bare prøve å forsvare ordvalget mitt siden du sikkert har helt rett i at sjanger er et feil ord å bruke.