Bokelskere.no

At Saara finner onkelen, vil jeg tro henger sammen med at hun vet at han ligger der, som du selv foreslår. Barnet Saara lever en isolert tilværelse. Jussi er nok en av de få relasjonene hun har.

Når deg gjelder barkebrødet som du stusser på, så tenker jeg at vi tolker det ganske likt. Moren lever med minnene fra den vanskelige fortiden, og velger å ta vare på det uspiselig brødet hun hadde som mat i krigsårene, som var en traumatisk tid. Kanskje var det nødvendig å ha noe håndfast fra den tiden for å komme seg videre, kanskje for at barna ikke skulle glemme hva som hadde vært før (foreldregenerasjonen) og jobbe seg videre mot en bedre framtid for seg selv. Men nå var nok på tide på kvitte seg med det brødet når enda en ny generasjoner var kommet til. Tiden var inne for å kaste fra seg restene fra fortiden.

Enig i at forfatteren ikke gir noe entydig svar på overgangen til en ny tid på glassverket. En åpen slutt. Hele samfunnet er i endring, men historisk sett kan vi vel si at endringene i industrien generelt sett førte til bedre forhold for arbeiderne.

Jussi er vel den som er et offer for et samfunn som har strikte regler for normalitet.

Når det gjelder den siste setninga i boka, har det blitt antydet her at det kan dreie seg om Railis ufødte barn som hun ville kalle Jussi. Selv er jeg usikker på om dette kan stemme. Hva mener du? Og hvorfor blir det brukt preteritum?

Ja, jeg opplever det slik at det gjelder hennes ufødte barn. Hele scenen er vel et oppgjør med fortiden. Hun tar seg til magen og tenker/sier: "han het Jussi".
Men det er en åpen slutt åpen for tolkning.

Ja. jo..., mulig du har rett.