Bokelskere.no

Det er fremdeles flere sider ved SKÅR som jeg føler er uklare. Hvorfor er det den lille jenta Saara som finner Jussi der han ligger ganske godt skjult bak noen trær? Hun tar plutselig av fra veien og styrer rett mot onkelen. Det er som om hun vet at han ligger der. Er det noen flere blant dere som har reagert på dette?

En annen ting jeg lurer på gjelder det gamle barkebrødet fra krigens fangeleir som familien har tatt vare på. Som et relikvie har det ligger der under en glassklokke. Det er Saara som kommer til å knuse glassklokken og delvis ødelegge brødet. Så kaster Raili restene. Kan dette ha en videre betydning? F. eks. at man ikke må holde fast på den vanskelige fortida og i stedet se framover? Betegnende er at det er familiens aller yngste som står for denne handlingen.

Et tredje spørsmål gjelder forholdene for arbeiderne etter at det store konsernet har kjøp opp verket. Vi hører at produksjonen delvis legges om og at de nye bygningene er penere og mer tidsmessige. Men fører dette til en fordel eller en ulempe for de som arbeider der? Jeg kan ikke se at forfatteren har gitt noe entydig svar på denne overgangen fra en nært og noe patriarkalsk styreform til en fjernere og sikkert mer økonomisk kalkulert administrasjon.

At Saara finner onkelen, vil jeg tro henger sammen med at hun vet at han ligger der, som du selv foreslår. Barnet Saara lever en isolert tilværelse. Jussi er nok en av de få relasjonene hun har.

Når deg gjelder barkebrødet som du stusser på, så tenker jeg at vi tolker det ganske likt. Moren lever med minnene fra den vanskelige fortiden, og velger å ta vare på det uspiselig brødet hun hadde som mat i krigsårene, som var en traumatisk tid. Kanskje var det nødvendig å ha noe håndfast fra den tiden for å komme seg videre, kanskje for at barna ikke skulle glemme hva som hadde vært før (foreldregenerasjonen) og jobbe seg videre mot en bedre framtid for seg selv. Men nå var nok på tide på kvitte seg med det brødet når enda en ny generasjoner var kommet til. Tiden var inne for å kaste fra seg restene fra fortiden.

Enig i at forfatteren ikke gir noe entydig svar på overgangen til en ny tid på glassverket. En åpen slutt. Hele samfunnet er i endring, men historisk sett kan vi vel si at endringene i industrien generelt sett førte til bedre forhold for arbeiderne.

Jussi er vel den som er et offer for et samfunn som har strikte regler for normalitet.

Når det gjelder den siste setninga i boka, har det blitt antydet her at det kan dreie seg om Railis ufødte barn som hun ville kalle Jussi. Selv er jeg usikker på om dette kan stemme. Hva mener du? Og hvorfor blir det brukt preteritum?

Ja, jeg opplever det slik at det gjelder hennes ufødte barn. Hele scenen er vel et oppgjør med fortiden. Hun tar seg til magen og tenker/sier: "han het Jussi".
Men det er en åpen slutt åpen for tolkning.

Ja. jo..., mulig du har rett.