Bokelskere.no

Hvordan i all verden skal man forstå bokas sluttscene? Raili som bader naken i elva mens båt etter båt med folkene fra verket kommer roende forbi. Er dette et tegn på at de gamle eierne forsvinner og at en ny tid har begynt? Eller har dette en dypere betydning? Og hvorfor blir et biljardbord lempet ut i vannet? Til slutt, hvorfor får dette Raili til å tenke på broren? Er Jussi død nå? Siste setning står jo i preteritum: «Han het Jussi»

Sluttscenen viser vel tilbake til åpningsscenen der Jussi rydder elva for stein. Han er satt til å rense elva, selv om de aldri ror så langt. «Det kan jo være at verkseierne plutselig får lyst til å ta en båttur». (14) Etterhvert skjønner vi at dette er et arbeid Jussi er satt til for å sysselsette ham, eller holde ham unna verket.

Jussi holder på å drukne når han skal lempe opp en stor stein, det er derfor ikke rart at Raili tenker på broren når hun faktisk ser de tidligere verkseierne ro forbi. Den kajakkpadlerne unggutten nevnes både i startscnen og i sluttscenen.
Siste setning oppfatter jeg at det var gutten i magen som hun mistet («den lille som ikke fikk navn før han ble brent i sjukehusovnen» (275)) som hun ville kalle Jussi for å hedre broren. Når hun kommer under vann ser hun verden mer som Jussi: « Verden fortoner seg plutselig reinere eller som om den nettopp har våknet [...] Nå har vannet skylt bort de grumsete tankene, og hun føler at de aldri vil vende tilbake mer. Ingenting er hennes skyld, for hun er blitt akkurat så bra som hun kunne bli. Iblant utvikler mennesket seg til seg selv, ikke pågrunn av alt som har vært, men til tross for det. Ikke fordi, men likevel. « (276).

Kjempebra! Dette virker både logisk og får boka til å henge sammen. Har du også noen tanker om hvorfor det akkurat var et biljardbord de lempet over bord? Denne gjenstanden står jo i sterk kontrast til steinene som Jussi rydder elva for. Steiner er i hvert fall noe som hører til i en elv.

Jeg har lest boka omtrent parallelt med dere og er enig i en del av det dere undres over. Men akkurat biljardbordet ser iallfall jeg som det fremste symbolet på klasseskillet, som de tre hovedpersonene våre har lidd under gjennom hele livet. At det nettopp er Raili som opplever at dette blir vraka på slutten av drømmesekvensen hennes, er neppe unaturlig. Hun er vel den av de tre som har gjort de bitreste erfaringene i dette samfunnet.

Du kaller dette "en drømmesekvens". Er det sikkert? Jeg kan ikke se noe i boka som tyder på at Raili ligger og sover. Likevel, jeg er enig i at denne sekvensen virker ganske urealistisk.
På en annen side har forfatteren skapt en fin kontrast mellom den nakne (og fattige) Raili og de gamle eierne som sitter i båten i sin fineste og dyreste stas. Så vidt jeg vet spilles det biljard med runde kuler. Det er også en fin kontrast mellom disse kunstige kulene i grelle farger og Jussis steiner med sine naturlige sjateringer.

Nei, her er ingen ting sikkert. Men særlig sannsynlig er det vel ikke at Raili står naken og hutrer under ei bru mens hele den lokale overklassen seiler forbi i tur og orden og blir borte - hvor?

Drømmer og visjoner kan man ha også i en slags våken tilstand. Og "sove" betyr ikke nødvendigvis å ligge; en del mennesker gjør og opplever de underligste ting i søvne.

Så ei helt bokstavelig forklaring på denne opplevelsen kjøper jeg ikke.

Jeg forsto heller ikke noe av denne slutten, hverken av båtparaden, biljardbordet eller om Jussi er innesperret, syk eller død.

Nettopp fordi det hele er så mangetydig, er det ekstra interessant å høre hvordan de andre som har lest boka, oppfatter denne slutten.