Bokelskere.no

Jeg har lest ferdig første del av boka.

Jeg fascineres av Jussi og hans evne til å se tingene i naturen rundt seg. Han lukter og hrer langt mer enn folk flest, biter seg fast i fargenyanser, former og dufter og ser sammenhenger som ingen andre legger merke til. Men det kan bli for mye for Jussi, i sær når det stilles krav til ham i form av tempo Det er nok derfor alt går så forferdelig galt på slutten av det 1.

Da søsknene fremdeles var småbarn, var Jussi den ledende i flokken, den som tok vare på de andre. Men etter hvert som tiden gikk, passerte søstrene ham i kløkt og visdom, og nåer rollene snudd helt på hodet.

Jeg er egentlig ferdig med boka nå, men ventet litt med å kommentere for ikke å bli for ivrig :)

Jeg ble også fascinert av Jussi. Det var nok ikke lett å være annerledes på den tiden handlingen i boken skjer. Barna fikk ikke være barn, de måtte stille opp, og det ble stilt krav til deltakelse i arbeidslivet, og som du skriver tempo og effektivitet, ingen hensyn til personlighet, sensitivitet, annerledeshet - man skulle være til nytte, samtidig var der enkeltpersoner som forsto, han som passet på at Jussi ble satt til noe han kunne få til. Det var fint.