Ikke tid til lesing om kveldene etter jobb, og det er tre uker til en tre ukers ferie :-) Så hva med et dikt jeg skrev for et par måneder siden, det etter en tur på snaufjellet.
FURU
Så veldig liten,
noen centimeter lang.
Jeg så den ikke
med en gang.
Den er unnselig
der den står.
"Se ned, mennesker,
hvor du trår".
Legger meg på magen
i den ujevne hei.
- den lille furua
smiler jo til meg.
Jeg teller treets nåler,
det er syttito.
Veldig fint å gjøre
- å bygge bro.
Her er slanke legger,
strå og lyng og berg.
Ved siden av blir
du en liten dverg.
Kan hende din oppvekst
blir lang og broket,
- du vil vokse der
spe eller kroket.
Men kan hende ditt liv
ender under elgens klov.
Den er stor og tung,
og spør ikke om lov.
Jeg kommer tilbale
om noen år,
for å se til deg,
hvordan det går.
Ha det fortreffelig i solrenningens høysesong :-)
Viser 1 svar.
Flott dikt, god helg :)