Interessant tanke, men i og med at forfatteren hadde null kjennskap til oljeutvinning så blir vel det kanskje å trekke den litt langt, men kanskje det er mulig viss vi tenker at allegorien er skrevet så pass generelt at den kan passe på mange situasjoner der menneskets interesser (makt, penger) står i konflikt med andre interesser (dyr, natur, klima). Mye interessant å ta tak i her, hvordan behandler man andre (de som er annerledes, dyr osv.)
Mest sannsynlig er det vel å se romanen som en kritikk av totalitære regimer. Tror der er ulike oppfatninger av hvordan Salamanderkrigen kan tolkes. Mange heller mot den nazistiske trussel, men har også lest at det kan være en kritikk av kommunismen eller som et bilde på europeisk historie, europeisk kolonisering osv.
Viser 3 svar.
Jeg tenker jo selvsagt ikke at forfatterens tanke dreide seg om oljeutvinning, men at vi i dag allegorisk kan lese inn det. Det er menneskene som sørger for utbredelsen av salamandere, som gir dem utstyr og opplæring. Alt for en materiell fortjeneste (for menneskene). Det er mennesket som begår hybris, og som det slås tilbake mot. Menneskenes rovdrift på naturen slår tilbake på livsbetingelsene våre. Det er ikke i ond hensikt, men vi overskuer ikke konsekvensene. Når vi begynner å ane dem er det vanskelig å stoppe det vi har satt i gang.
Det kan selvsagt også lett å se paralllellene til slavehandelen, der man knapt anerkjente slavene som mennesker. Jeg vet resepsjonshistorien har ment at romanen skal leses som en opprop mot fremveksten av de totalitære regimene på begge sidene av de ideologiske skillelinjene; både nazismen og kommunismen. Og det er jo ikke tvil om at man kan trekke paralleller til naziregimets forakt for annerledeshet.
Et annet tema er ansvar. Portneren Herr Povondra er gjennom hele boken opptatt av sitt ansvar. Han valgte føre kaptein von Toch inn til Bondy. Han kunne valgt å avvise ham, sier han først med stolthet og senere med skam og anger. Selv om velmaktsdager slår over i krig og elendighet står han ved sitt ansvar (som den eneste?). Det er ikke så tydelig ellers, der enhver passer på seg selv og sine. Og ved å definere Salamanderne som noe annet enn menneskene, slipper man å ta ansvar for salamanderne som arbeidstagerne. Og så er man glad man ikke har kyst.
Har troen på dette er ment som en allegori på europeisk historie. Tenk på koloniseringen. Krigen (1.WW), og på slutten av boken kommer kapitelet om de nordiske salamanderne som er lysere og har høyere skalleindeks (raseteori). Tyskerne som utviklet en høytstående rasetype (Edelmolch) som står over alle andre samt den tyske Oversalamander.
Capek skrev om dette i 1936.
Ja, tror du er inne på kjernen av utfordringene her. Vi mennesker klarer ikke alltid å overskue konsekvensene av prosesser vi setter i gang. Det kan være vanskelig å stoppe når "snøballen" har begynt å rulle. Jeg tror også at vi kan trekke paralleller mot slavehandel.
Det med ansvar er interessant. Det er spesielt at Herr Povondra velger å se på sin rolle som så avgjørende i og med at det lille han gjorde var å slippe ham inn til Herr Bondy. Samtidig er jo hver minste handling avgjørende for konsekvensene. Som Povindra tenker, hadde han valgt å avvise ham, så hadde ikke noe skjedd.
Man forstår boken litt bedre av å snakke om den :)