Bokelskere.no

Bok 1/Del 1

Oppdagelsen av en helt spesiell art salamandere skal vise seg å få dramatiske konsekvenser for menneskeheten. Den første delen er lett i tone og handler om den nederlandsk sjøkapteinen Van Toch som oppdager og utvikler et helt spesielt forhold til salamanderne som utnyttes til perleplukking. Foreløpig virker ikke boken så Science Fiction aktig, men det kan jo endre seg. Aner i hvert fall satire her :)

Jeg er godt inn i andre del, og det slår meg at romanen har postmodernistiske trekk. Den leker med genrere, ironi, høyt og lavt, med fonter og stilarter. Som det er nevnt her minner noe om sjømannsskrøner, så er det er kvasivitenskapelige artikler, fotnoter og så videre. Teksten brytes opp av bilder og ulike fonter. Det minner litt om Homo falsus, som er «Norges første» postmoderne roman. Karakteriseringen av Salamanerkrigen som postmoderne roman strømmer ikke helt overens med den postmoderne perioden som vel var på 60-tallet... Likevel er karaktertrekkene like, og det gir vel en slags metablikk når man leser. Leseren (i alle fall denne leser) blir ikke revet med av historien, men mer drevet frem av de ulike innfallene. Hva tenker dere om dette?

Må ellers innrømme at lesingen går litt tregt for min del.

Opplever det samme. Synes også at romanen har som du skriver, "postmodernistiske trekk". Den leker med mange sjangre. Karel Capek har sikkert hatt det gøy når han skrev dette, kanskje litt etter innfallsmetoden - han leker. Sånn sett er boken interessant og artig, men jeg opplever heller ikke at jeg blir revet med - det er ikke sånn at jeg bare må lese videre. Jeg må ta pauser, lese noe annet. Jeg lever ikke i boken som man kan oppleve med noen gode romaner.
Følelsene er ikke med - der er ikke noe å identifisere seg med.

Første del av Salamanderkrigen opplever jeg som en satire over tidsånden på 1920-og 1930-tallet. Noe er tidsbestemt, som den faktiske kolonialismen, mens på andre områder som business («entreprenørskap»), vitenskap (pompøse generaliseringer og spissfindigheter) og underholdning («Hollywood») treffer Čapek spikeren og er fortsatt aktuell. Selv om det vrimler av karakterer (og salamandrer), er forfatteren så langt i boka mer opptatt av fenomener og vendepunkter enn dyptloddende personskildringer.

Ja, begynnelsen arter seg som en gammeldags sjøroman med kaptein Vantoch i spissen. Det gjøres et satirisk poeng av at han kommer fra et land uten tilgang til havet og derfor velger å presentere seg som en hollender: Van Toch. Teksten skjemmes noe av etniske stereotypier, men er ellers frydefull lesning.

Aner :) Dette var mye mer satire rett i fleisen enn jeg forventet.