Bokelskere.no

Velkommen til felleslesing av
Salamanderkrigen av Karel Čapek

Leseperiode:
Fredag 7. mai - søndag 30. mai

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka.

Salamanderkrigen er delt inn i 3 deler, så kanskje vi skal sette opp en tråd for hver del, bruke en uke per del, hva tenker dere om det?

Lenke til hovedtråden

Boka har lagt klar til å lese ganske lenge...men, dessverre så var det andre bøker som lokka meir...Trur årsaka må vere at eg las denne i dystopisk lesesirkel for 5 år sidan.(Ps...eg las første kap, men det tel ikkje...)

Boka er god, ein klassikar som har vore viktig i verdslitteraturen.
Håper at resten av gruppa har fått ei positiv oppleving- trass i eit innhald som ikkje er av det mest positive!

Jeg likte denne boka. Nå hørte jeg den som lydbok og opplevde det som fin bakgrunn mens jeg puslet med andre ting, som f.eks. sokkestrikking.
Mye av innholdet var rent narrativt med personer som gikk igjen, og som da vi møtte dem, puslet med sine nære gjøremål. Andre del av boka skilte seg litt ut. Her e perspektivet annerledes. Samfunnets mange forgreninger blir trukket inn. Salamanderne gjør seg gjeldende på ulike plan, i økonomien både som produsenter og konsumenter, i vitenskapen (da særlig i naturvitenskapen) og etter hvert som krigsherrer. Derimot er det lite av kulturell virksomhet i deres verden. De dyrker verken musikk eller litteratur. Kan dette oppfattes fra forfatterens side som en kritikk av det å utelukkende sette de "harde" vitenskapene i høysetet? Og hva med statsvitenskapen og politikkens verden? Vi hører at "Chief Salamander" ikke er en salamander, men et menneske. Hva kan forfatteren ha ment med det?

Interessant spørsmål. Ja, du skal ikke se bort i fra at det er et stikk av kritikk i det faktum at der hverken er musikk eller litteratur i den beskrevne verden i boka.
Det med Chief Salamander må jeg tygge litt på :)

I boka er det mye å lure på. Čapek har tydeligvis moro av å legge ut referanser til både fiktive og virkelige personer, men det er ikke alltid så klart hva som skal være hensikten. Hvorfor heter Frankrikes talsperson Marquis de Sade? Hvorfor er det viktig at den tyske filosofen (og nasjonalisten) Wolf Meynert kommer fra Königsberg (nå Kaliningrad), samme by som Kant?

Måtte flire litt av bruk av navnet Marquis de Sade da. Hva representerer han i denne sammenhengen? Han er jo mest kjent for å bidrat til begrepet sadisme. Vet ikke om jeg klarer å se noen større symbolikk i dette enn at Capek har hatt det moro med sine referanser i romanen :)
Leker han med navnene fordi de er filosofer?

I det hele tatt, på hvilken side i krigen er egentlig forfatteren? Jeg kan ikke se at han er utelukkende på parti med verken menneskene eller salamandrene.

Tror du ikke han bruker en autoral forteller?
Du vet gjerne hva jeg mener med det - viss ikke kan jeg bare kort definere:
Om forfatteren velger en autoral forteller, har vi å gjøre med en forteller som observerer personer og hendelser utenfra. Unntatt i siste kapitel da :)

Jo naturligvis. Men hvem er egentlig de onde i denne krigføringen? Salamanderne med deres i bunn og grunn rasjonelle forklaringer til det de setter i gang? Eller menneskene med sine våpen og tankegang grunnlagt på profitt.
En litt interessant parallell til nettopp en krig i våre dager er at salamanderne har heller ingen stat.

Da er jeg ferdig med boken. Det nærmer seg slutten av leseperioden.
Ikke mange som har skrevet så mye om leseropplevelsen - trenger vi mer en 3 uker denne gangen?

Jeg henger litt etter, så har ikke lest noen av kommentarene her enda, men gleder meg til å diskutere boken med dere!

Hei

Da forlenger jeg perioden en uke, så at alle som ikke er ferdig enda kan henge med :)
Lager tråd om valg av ny bok neste søndag i stedet for.
Ha en fin leseuke.

Du behøver ikke det for min del. Ser ut som at flere av dere er ferdige med boken og klare for å diskutere. Jeg skal prøve å få lest en del i dag, så leser jeg kommentarene deres iløpet av uken. :)

I Salamanderkrigen setter enkeltmennesker, bedrifter og nasjoner i gang prosesser som ender opp med å true hele menneskeheten. Forretningsmannen Bondy setter i gang en avl av salamandere som er svært så lønnsom for ham og hans firma, men har ikke vett eller insentiver til å stanse overproduksjon. Men når faren for verden blir overhengende, erklærer utenriksministrene at siden salamandere ikke utgjør en nasjon, kan heller ikke landene i felleskap gjøre noe. Tilsvarende unyttige utspill kommer fra filosofer, advokater, militære, journalister. Tilslutt er det bare én person nederst på rangstigen, portåpneren Povondra, som synes han har noe skyld for misèren. Et typisk eksempel på hva moderne psykologer vil kalle attribusjonsfeil.

Satiren er selvsagt et produkt av tiden boka ble skrevet i, men mange av fenomenene som Čapek raljerer over, må vi fortsatt finne oss i å leve med.

Lest ferdig hele boken

Da har jeg kommet meg gjennom. Det føltes litt som en kamp, og hadde det ikke vært en felleslesing, hadde jeg nok lagt den til side.

Det jeg synes er interessant er at romanen er et meget tidlig formeksperiment med nesten alle postmodernistiske trekk: genreutforskende, selvbevissthet, ironi etc. Dette har jeg skrevet litt om tidligere. Da hadde jeg enda ikke møtt den selvbevisste fortelleren/forfatteren enda, men sannelig dukket ikke han (tror nok vi må slå fast at det er en han) opp i siste kapittel: «Forfatteren snakker med seg selv». Her diskuterer forfatteren avslutningen av romanen, hva skal han gjøre med herr Povondra, er det greit at han lar menneskeheten gå under og hvorvidt er historien en logisk oppbygget historie? Er det interessant å gå i dialog med «forfatteren»? Kanskje. Men jeg synes også det ville være interessant å plassere denne i litteraturhistorien.

En annen måte å tilnærme seg denne er den allegoriske historien. Det er jo lett å se at romanen er en allegorisk kritikk av totalitære staters fremvekst. Jeg får litt lyst å teste en mer moderne lesning om hvordan det kan gå når menneskene ikke tar vare på naturen. Går det an å trekke parallellen fra salamandere til olje? Menneskene ser hvordan de kan tjene samfunnet ved å utvinne olje, men uten å se at det slår tilbake på våre livsvilkår gjennom klimaendringer. Mulig en politisk brannfakkel, men interessant tanke.

Jeg ble også litt fascinert av denne X som advarer. Kan det være forbildet for denne Q, som denne Qanon-kulten hevder skal advare verden mot konspirasjoner? Eller tillegger jeg dem for mye kulturell kapital med en slik forbindelse?

Når jeg kan drodle litt med slike fortolkninger, vokser boken litt for meg. Hadde vært morsomt å høre hva dere tenker om mine spekulasjoner.

Interessant tanke, men i og med at forfatteren hadde null kjennskap til oljeutvinning så blir vel det kanskje å trekke den litt langt, men kanskje det er mulig viss vi tenker at allegorien er skrevet så pass generelt at den kan passe på mange situasjoner der menneskets interesser (makt, penger) står i konflikt med andre interesser (dyr, natur, klima). Mye interessant å ta tak i her, hvordan behandler man andre (de som er annerledes, dyr osv.)
Mest sannsynlig er det vel å se romanen som en kritikk av totalitære regimer. Tror der er ulike oppfatninger av hvordan Salamanderkrigen kan tolkes. Mange heller mot den nazistiske trussel, men har også lest at det kan være en kritikk av kommunismen eller som et bilde på europeisk historie, europeisk kolonisering osv.

Jeg tenker jo selvsagt ikke at forfatterens tanke dreide seg om oljeutvinning, men at vi i dag allegorisk kan lese inn det. Det er menneskene som sørger for utbredelsen av salamandere, som gir dem utstyr og opplæring. Alt for en materiell fortjeneste (for menneskene). Det er mennesket som begår hybris, og som det slås tilbake mot. Menneskenes rovdrift på naturen slår tilbake på livsbetingelsene våre. Det er ikke i ond hensikt, men vi overskuer ikke konsekvensene. Når vi begynner å ane dem er det vanskelig å stoppe det vi har satt i gang.

Det kan selvsagt også lett å se paralllellene til slavehandelen, der man knapt anerkjente slavene som mennesker. Jeg vet resepsjonshistorien har ment at romanen skal leses som en opprop mot fremveksten av de totalitære regimene på begge sidene av de ideologiske skillelinjene; både nazismen og kommunismen. Og det er jo ikke tvil om at man kan trekke paralleller til naziregimets forakt for annerledeshet.

Et annet tema er ansvar. Portneren Herr Povondra er gjennom hele boken opptatt av sitt ansvar. Han valgte føre kaptein von Toch inn til Bondy. Han kunne valgt å avvise ham, sier han først med stolthet og senere med skam og anger. Selv om velmaktsdager slår over i krig og elendighet står han ved sitt ansvar (som den eneste?). Det er ikke så tydelig ellers, der enhver passer på seg selv og sine. Og ved å definere Salamanderne som noe annet enn menneskene, slipper man å ta ansvar for salamanderne som arbeidstagerne. Og så er man glad man ikke har kyst.

Har troen på dette er ment som en allegori på europeisk historie. Tenk på koloniseringen. Krigen (1.WW), og på slutten av boken kommer kapitelet om de nordiske salamanderne som er lysere og har høyere skalleindeks (raseteori). Tyskerne som utviklet en høytstående rasetype (Edelmolch) som står over alle andre samt den tyske Oversalamander.
Capek skrev om dette i 1936.

Ja, tror du er inne på kjernen av utfordringene her. Vi mennesker klarer ikke alltid å overskue konsekvensene av prosesser vi setter i gang. Det kan være vanskelig å stoppe når "snøballen" har begynt å rulle. Jeg tror også at vi kan trekke paralleller mot slavehandel.
Det med ansvar er interessant. Det er spesielt at Herr Povondra velger å se på sin rolle som så avgjørende i og med at det lille han gjorde var å slippe ham inn til Herr Bondy. Samtidig er jo hver minste handling avgjørende for konsekvensene. Som Povindra tenker, hadde han valgt å avvise ham, så hadde ikke noe skjedd.

Man forstår boken litt bedre av å snakke om den :)

Hvordan går det med lesingen, folkens? Klar for 3.uke og DEL 3 av boken?

Bok tre beskriver selve krigen - God lesing!

Helt ærlig: her går det tregt og med lavt entusiasmenivå. Det er ikke en historie jeg lever meg inn i, jeg finner heller ikke språklige perler som jeg lar meg begeistre av og jeg blir heller ikke spesielt nysgjerrig av formeksperimentene eller av allegorien til fremveksten av totalitære regimer.

Jeg kan kanskje la meg tirre til å finne interesse for de siste elementene, men da må jeg nok få litt drahjelp av mer entusiastiske med-lesere.

Uke 2 og Del 2 av Salamanderkrigen av Karel Čapek

Det foregår en utstrakt handel med salamanderne fordi de er så flinke til å dykke etter perler, men salamanderne formerer seg raskt, og det blir en utfordring. Bok to beskriver opptakten til konflikten mellom salamandere og mennesker. Handelen med salamandere blir av mange sammenlignet med slavehandel. Når salamanderne blir mer integrert i samfunnet begynner salamanderne å stille krav, og ønsket om å ta over verden dukker opp.

God lesing!

Bok 1/Del 1

Oppdagelsen av en helt spesiell art salamandere skal vise seg å få dramatiske konsekvenser for menneskeheten. Den første delen er lett i tone og handler om den nederlandsk sjøkapteinen Van Toch som oppdager og utvikler et helt spesielt forhold til salamanderne som utnyttes til perleplukking. Foreløpig virker ikke boken så Science Fiction aktig, men det kan jo endre seg. Aner i hvert fall satire her :)

Jeg er godt inn i andre del, og det slår meg at romanen har postmodernistiske trekk. Den leker med genrere, ironi, høyt og lavt, med fonter og stilarter. Som det er nevnt her minner noe om sjømannsskrøner, så er det er kvasivitenskapelige artikler, fotnoter og så videre. Teksten brytes opp av bilder og ulike fonter. Det minner litt om Homo falsus, som er «Norges første» postmoderne roman. Karakteriseringen av Salamanerkrigen som postmoderne roman strømmer ikke helt overens med den postmoderne perioden som vel var på 60-tallet... Likevel er karaktertrekkene like, og det gir vel en slags metablikk når man leser. Leseren (i alle fall denne leser) blir ikke revet med av historien, men mer drevet frem av de ulike innfallene. Hva tenker dere om dette?

Må ellers innrømme at lesingen går litt tregt for min del.

Opplever det samme. Synes også at romanen har som du skriver, "postmodernistiske trekk". Den leker med mange sjangre. Karel Capek har sikkert hatt det gøy når han skrev dette, kanskje litt etter innfallsmetoden - han leker. Sånn sett er boken interessant og artig, men jeg opplever heller ikke at jeg blir revet med - det er ikke sånn at jeg bare må lese videre. Jeg må ta pauser, lese noe annet. Jeg lever ikke i boken som man kan oppleve med noen gode romaner.
Følelsene er ikke med - der er ikke noe å identifisere seg med.

Første del av Salamanderkrigen opplever jeg som en satire over tidsånden på 1920-og 1930-tallet. Noe er tidsbestemt, som den faktiske kolonialismen, mens på andre områder som business («entreprenørskap»), vitenskap (pompøse generaliseringer og spissfindigheter) og underholdning («Hollywood») treffer Čapek spikeren og er fortsatt aktuell. Selv om det vrimler av karakterer (og salamandrer), er forfatteren så langt i boka mer opptatt av fenomener og vendepunkter enn dyptloddende personskildringer.

Ja, begynnelsen arter seg som en gammeldags sjøroman med kaptein Vantoch i spissen. Det gjøres et satirisk poeng av at han kommer fra et land uten tilgang til havet og derfor velger å presentere seg som en hollender: Van Toch. Teksten skjemmes noe av etniske stereotypier, men er ellers frydefull lesning.

Aner :) Dette var mye mer satire rett i fleisen enn jeg forventet.

Har såvidt fått starta- har lese kap 1 med «Kaptein van Tochs merkverdigheter.»
Teksten er sterk, med heftig språkbruk og ytringar som peikar på raseskilje - både av kapteinen og mannskapet på skipet.
Dei uhyggelig skapningane lever i havet, viser det seg, og skaper redsel hos dei som skal dykke ned for å jakte på vakre perler...

Når eg blar i boka ser eg mange uvanlege kap som eg hadde gløymt...
Ser fram til god diskusjon.

God plan!