Bokelskere.no

Hvordan går det med lesingen?
Jeg er ferdig med "Musikk fra en blå brønn", og leser for tiden "Trylleglasset".
Vi har en uke igjen av lesingen. Håper der er spennende spørsmål som kommer opp etter hvert :)

Har begynt på "Ved neste nymåne"

Det er unektelig spesielt å sitte her 100 år senere å lese om bekymringene rundt spanskesyken.
Herdis blir forkjølet og for at den smittefarlige sykdommen ikke skulle spre seg skrev legen resept på dråper, to flasker konjakk og tre flasker whisky og en literkrukke med genever til huset.
(Herdis er 11 år).

Har blitt fortalt at det var helt vanlig medisin. Det var vel også brennevinsforbud og resept på alkohol var gull verdt for tørste herrer.

Litt andre smitteverntiltak den gangen enn nå, kan man vel si! "Spansken" var ikke enkel å hanskes med - man kan jo undres over hvordan verden ville ha håndtert den i dag. Enig med deg, kapittelet om Elias sin omsorg for Herdis er en fornøyelig historie, skjønt med mindre fornøyelige konsekvenser ...

Lesinga har gått bra. Var så godt fornøyd med boka at jeg tok de to andre i trilogien samtidig. Språket er sanserikt, mye bruk av farger, lukter og lyder (da spesielt musikk). Ellers mange gode innlegg og betraktninger under. Mange har gravd fram informasjon som jeg nok ikke hadde funnet fram med enkle google-søk. Så takk til alle kunnskapsrike medlesere, dere gjør leseopplevelsen klart mye høyere! Som sagt, mange gode betraktninger i tråden, jeg har ikke noe å tilføye.

Jeg har kommet i gang, og synes det er godt. Hvert kapittel er som en novelle i seg selv. Jeg vil gjerne lese boka ferdig før jeg diskuterer, slik at jeg får dannet meg et eget inntrykk først. Så det er mulig diskusjonen her er ferdig før jeg er igang.. ;)

Vi kan godt vente litt, hva tenker dere?

Eg avslutta Musikk fra en blå brønn i dag. Det gjorde nesten vondt å lese om så mykje einsemd som pregar kvardagen for Herdis. Nedreaas skriv poetisk, godt og set fokus på det som skjer i eit barnesinn som opplever så mykje avvising.
Det vondaste var å lese om straffa som Herdis måtte ta i mot av far sin då ho nekta å ete mat som ho opplevde som motbydelig. Vel var ho sta....men......

Det gjorde også vondt å lese om ei nesten usynleg Herdis i selskapslivet...ho vart halden utanfor - bevisst eller ubevisst...einsemda vart både stor og sårande.

Eg har leita opp «Ved neste nymåne, men eg trur eg er moden for noko mindre kjenslelada- så den skal få vente litt.
Men- Svært go litteratur er det!

Det var også en tid da barn skulle være usynlige. Jeg hadde også en barndom hvor man fikk være med hvis man ikke gjorde noe av seg. Men jeg hadde i hvert fall en bror, så vi kunne være ensomme sammen.

Ja, det gjorde vondt å lese om ensomhet og straff. Her var mye omsorgssvikt. Leser også i Trylleglasset. Det er ikke bedre der. Det gjør vondt langt inni hjerteroten å lese om hvordan Herdis og de andre barna ble behandlet av sine omsorgspersoner. Det er godt gjort av Torborg Nedreaas å fortelle så inderlig om livet til Herdis og alt det vonde på en sånn måte at det blir en sterk leseropplevelse.

Min kjære mormor vokste opp i dette området på denne tiden som romanen foregår. Så det er litt spesielt å lese om denne bydelen i Bergen.

Jeg fikk dessverre ikke boken i hus før i dag. Jeg har forstått av kommentarene at denne teksten fortjener å bli lest sakte, så jeg danner baktropp i denne runden. Ved en feiltakelse bestilte jeg Veier til verket og planlegger å kikke i den underveis for å berike leseropplevelsen.