Dette var usentimentalt, men nært. Gjenkjennbart og lettlest.
Viser 2 svar.
Det er sterkt å lese hvordan sønnen etter hvert skjønner hvor ensom hans mor må ha vært og hvor mye hun har tålt for at de skal få en bedre tilværelse enn den de reiste fra. Som barn skammer han seg over henne, men som voksen begynner han å se på henne som et menneske og vil vite mer om henne for å forstå. Husker også hennes triumf da hun som analfabet etter mye strev greide å skrive sitt eget navn! En herlig beskrivelse hvor hun bruker uendelig lang tid for å signere på utbetalingsblanketten på postkontoret, med en utålmodig kø bak seg.
Sist sett
