Jeg får ikke helt tak på herr Reymer. Han er blitt utstøtt fra sin egen familie, og sin svigerfar har han aldri truffet til tross for at han bor i nærheten. Men hva har han gjort som gjorde at hans familie slo hånden av ham? Har dette sammenheng med det som senere blir Gustas skjebne? Har han gjort noe slikt før?
Når Herdis treffer herr Reymer i parken blir hun redd av øynene hans, men avfeier det litt senere med at hun ikke er redd for spøkelser (s. 115). Hva mener hun med å sammenligne herr Reymer med et spøkelse?
"Det er meg selv jeg tukter, når jeg tukter min sønn. Jeg tvinger meg (...)" skriver herr Reymer i dagboken. Han anser seg selv for å være svak av karakter, men har et høyt ønske om at sønnen Finn skal bli hans motsetning. Han ønsker sønnen sterk og villig til å utstå smerte, og er meget stolt over at han ikke gråter når faren tukter ham. Han har også sterke politiske meninger om det han mener er en degenerering av samfunnet, og ønsker en krig velkommen i håp om at den vil rydde opp og "sette underklassen på plass". Han mener sønnen har en fremtid i det militære, og har oppdratt Finn med det for øyet.
I dagboksnotatet kommer hans kvinneforakt tydelig frem. Men han skriver også at han på sitt vis er glad i døtrene sine, og han skriver om at han kunne ønske at de ikke var så redde for ham, så han ønsker tydeligvis et nærere forhold til dem men er ikke i stand til å gjøre noe med det. Særlig ømhet har han for sin yngste datter, og tenker på hennes uskyldighet og kvinnelige skjørhet og ønsker henne en tidlig død slik at hun får slippe å møte den brutale voksen-verdenen. Er det dette beskytter-ønsket som fører til at han tar livet av Gusta?
For det er slik jeg forstår Nedreaas, at herr Reymer tar livet av Gusta før han ender sitt eget liv. Gusta blir funnet med en knapp i hånden, og herr Reymer har mistet en knapp i regnfrakken sin. Det at Herdis, som var ute på gaten med Gusta da hun forsvant, ikke så noen gjerningsmann tyder vel på at gjerningsmannen var hjemmehørende i området og derfor ikke en som hun la merke til? Eller kanskje får vi her forklaringen på hvorfor Herdis tidligere beskriver ham som et spøkelse?
Hva kan ellers herr Reymers motiv for å ta live av Gusta være? I begynnelsen av boken truer han sin kone og skriker at han vil drepe henne. Kan Gustas død bare være en ren tilfeldighet, og kun et resultat av at hun var på feil sted til feil tid og herr Reymer ikke klarte å styre sitt sinne? Hva tror dere er årsaken til at hun blir drept?
