Bokelskere.no

Enig med deg, for meg ble det en "lettvekter" bokstavlig talt. Den sa meg og ga meg i grunnen ingenting. Min andre bok av Loe og det blir nok en god stund til neste, sorry.

Interessant at de som ikke har sans for naiv super tilhører generasjonen født i de glade femtiårene. Å ha formative år på seksti/syttitallet har kanskje gjort dem uimottakelige for naivismens skjønnhet (har lest oppvekstromaner fra den tida, og ikke rart de folka er blitt så kyniske som de er). De er blitt blendet. Bøker som handler om det mest vakre og vesentlige interesserer dem ikke lenger, for de ser ikke, og avfeier dem som lette.

Jeg fikk mye ut av naiv super. Men så er jeg heller ikke ute etter at bøker skal underholde meg. (Pluss at jeg har levd med puter under armene.)

He he, ja du kan få sagt det. Fint at du forsvarer din favorittbok det hadde jeg også gjort og gjør. At noen lo veldig av boka forstår jeg heller lite av men slik er det her i verden. Selv om jeg er født på 50 tallet føler meg slett ikke kynisk som du bl.a. sier jeg er, det behøver heller ikke å bety at jeg er "gammeldags" i smaken (hadde bl.a. glede av å se Metallica live i år)

Husk at boksmaken ofte forandrer seg med årene, det er ikke sikkert de du har som favoritt i dag vil være det om noen år. Men jeg hadde ikke sans for "naiv super", synest jeg "Doppler" var bedre.

Tror mange fra nevnte generasjon heller ikke liker Tufte, Eia & comp :-)

Leste nettopp Naiv-Super for første gang og selv om den ikke forvandlet meg til Loe groupie, synes jeg den var OK, (må innrømme at jeg er litt smålei 'naivismen' - har lest litt for mange enkle beretninger i år.

Tror mange fra nevnte generasjon heller ikke liker Tufte, Eia & comp

Hva får deg til å tro det?

Kun en gjetning - da det er basert på mye av den samme humoren.

Her er eg litt uenig med deg. Tufte og Eia, har, etter mitt syn, ein vulgær og brautande tiss-bæsj-promp humor, medan Loe er meir ironisk på sin eigen litt naive måte.

Njaa - var ikke mye tiss og bæsj i 70-talls-kameratene og Lille Lørdag, litt mer i Ut i vår Hage, (Schau-effekten?) , men ironisk på en naiv måte - som du sier - beskriver for meg store deler av Eia/Tufte-greia.

Hva ved boka gjorde at du synes den var ok, og ikke dårlig?

Gjenkjennelsesfaktoren tror jeg, samme generasjon, samme brustne illusjoner.