Bokelskere.no

Henning Mankells Kvikksand handler ikke bare om kvikksand i bokstavelig forstand, egentlig svært lite om slike sandstrender.
Det handler mer om kvikksand i overført betydning.
Det handler om tanker og følelser han fikk etter å ha fått en alvorlig kreftdiagnose. Det handler om livet og om døden.
Som han selv skriver om de følelsene og tankene, minnene og assosiasjonene i det kapitelet som heter Kvikksand, side 27 til side 37:
"Plutselig var det som om livet smalnet. Denne tidlige morgenen, like over nyttår 2014, da jeg fikk kreftdiagnosen: Det var som om livet krympet. Tankene ble få, et slags ødslig landskap bredte seg inne i hodet.
Kanskje våget jeg ikke å tenke på fremtiden. Den var usikker, et minelagt område. I stedet vendte jeg gang på gang tilbake til barndommen."
Henning Mankell døde i 2015, så selv om han fikk mange cellegiftbehandlinger, uten altfor mange negative bivirkninger, så hjalp det ikke på den aggressive krefttypen han hadde fått.

"ingen mankell på lidelse"

Eksistens er tragedie? -

en vet vel det, men kvikksand må jo ha en underlig grav-itativ
tiltrekning på den som vil "fordype seg i materien" --

med ett er vi på dypt sølevann i filosofien, i geomekanikk,
kanskje psykologi - hvis den har 'eksistens'.

De som skriver om kreft og terapi, faglig eller skjønnsomt,
pro eller contra, kan være snare til å oppfatte det som
en personlig og innsatskrevende strid, mot en slags åndelig
fiende. Er en nær ved å gi opp den trassige kampen, merker
visst fienden det og vinner mot? - et kvikksand-bilde.

Men i sitatet her blir Henning nesten ordrett på linje med
de eksistens-oppgitte 'moderne tenkere' - av nekter-sekten,
"Jeg nekter å tenke".., de har myrdet håpet for menneskene -

det er liksom den spartansk-enkle nøkternhet som vil ha
verdiene nullet ut og håpløsheten selve pensum, så Camus
venter at du skal ta selvmord, for å være 'ærlig nok' i
hva de fuskbedømmer til 'selvinnsikt'.

Det høres ikke ut som noen kreftkur presis, snarere bevis
for en diabolsk plan, 'åndelig' nok, for utslettelse av
menneskeheten. Møter en den 'fag'kynismen, ligner den helt
på helt moderne tenkenekt i samfunnet, der vi alle er
skadedyr og bør utslettes til fordel for en mer harmonisk
klode?
(vi har vel møtt Camus i Ex.Phil - men å 'tro på sånt'?)
..De som vil folkemyrde oss, unyttige fattigfolk først -
Bertrand Russell og sådan Eugenics-'troende'

kan ha holdt på for lenge, en åndelig kreft en må mobilisere
sin indre styrke til å stå imot.

Matindustrien forgifter oss (Geelmuyden mfl.) og giga-industri
eier snart all maten. Matjorda giftpepres industrielt.
Vi får kreft av farlig mat, og så skal vi teraperes med giftdoser
som legger oss i grav like hjerne som de nesten åndsmektige
svulstene det ble reseptskrevet mot.
'Cellegiftbehandling' er bare nok en industriell giftpepring..

Altså, hva er så unikt "vidunderlig" ved å gi opp livet?

Lesere som forstår mye bedre enn oss hvor enkelt alt dette er,
må nå være så barmhjertige å informere oss bedre.

Mange kan nok ha tatt den likesæle oppgitthets vei,
motorveien til masse(selv)mord da vår eksistens kun beror
på en liten feilkalkyle i Darwins visdom.. snart ferdig utbedret.

"Jeg er fra Barmhjertighetsdepartementet, og kommet for
å hjelpe dere"

  #Absurd_Camus   #eugenics

Hva døde egentlig Kurt Wallander av?