Jeg tror man like godt kan se filmen.
Boka er ikke noen språklig katastrofe, men heller ikke noen genistrek. Den nøyer seg med å nøkternt beskrive tingene som skjer. Ofte bruker den filmatiske teknikkker, som å dvele ved omgivelsene til en scene før man blir introdusert for karakterene og den egentlige meningen med avsnittet eller kapittelet. Hadde jeg sett filmen, hadde jeg i det minste også fått med meg Cavatina, en av historiens vakreste filmtemaer, av John Williams.