Ferdig med å lese denne biografien som Maxim Gorkij har skrevet om sin " Barndom" og som er navnet på boka. Det var sterkt å lese om hans traumatiske barndom. Den besto for det meste av vold mot han selv, vold mellom besteforeldre og andre mennesker rundt han. Fyll og slagsmål var nesten dagligdags. Tror aldri jeg har lest om noen som har blitt utsatt for slik en barndom der ingenting er bra.
Dette er første del av en triologi. Det er helt utrolig hvordan han klarte seg videre i livet, for begynnelsen var bare sørgelig.
Viser 3 svar.
Jeg ble mest overasket over hvor varmt han skrev om elendigheten, det er da kjærlighet og samhold, tross alt. Jeg trodde på forhånd at han skulle pynte på teksten for Stalin, men jeg kan ikke si at jeg merket en slik tendens. Ellers er jeg enig med deg i at det er utrolig hva han oppnådde senere i livet med den oppveksten. Kanskje er motgang mer sunt for menneskets utvikling enn vi ønsker å innrømme?
Er det Ut i verden som er neste bind i triologien?
Ja, "Ut i verden" er neste bok, så er det "Min universitetstid". Men boka "Barndom" er den beste synes jeg, en hjerteskjærende og en utrolig god bok.
Under OL har de hoppet i RusSki Gorki. En stor russisk forfatter som til og med har fått hoppanlegg oppkalt etter seg, ikke dårlig det.
Dette var en bardom preget av en usedvanlig råskap og vold. I dag ville vi kanskje kalt ham et løvetannbarn. Kanskje det var hans trass og evnen til skøyerstreker som gjorde at han berget såpass bra? Og en mormor som fortalte eventyr...
Jeg har ikke lest noe av Gorkij tidligere og har lest veldig lite om ham, så jeg googlet og leste to artikler. Den ene var i norsk wikipedia, og den andre i Store norske leksikon. Artiklene var meget ulike og jeg ble nesten mer forvirret enn opplyst av dem. Må kanskje prøve å finne noen andre kilder.
Sist sett
