Bokelskere.no

Jeg synes å huske at faren i "Drep ikke en sangfugl" nettopp var litt av en "helt". Ellers er jeg enig, det er langt mellom dem, - men vi har jo Lavrans da;-) Dessuten tror jeg kanskje at døtre/kvinner har flere positive fremstillinger av fedre enn menn har, der blir forholdet fortere preget av et oppgjør.

Interessant nok tenkte jeg først på en veldig sympatisk bestefar i "Gulldronning, perledronning", men noe av poenget der var vel at han nettopp gjorde opp for ikke å ha stilt opp som far, eller i hvertfall ektemann, - hvis jeg husker riktig.

Da har jeg lest "Drep ikke en sangfugl", og det var virkelig en perle av en bok! Den er tydeligvis populær, for alle eksemplarer var utlånt på begge de nærmeste bibliotekene. Kjøpte den derfor på bokkilden.no , og dette er uansett en bok som det er fint å eie selv. Takk for tipset!

Det er så fint at den fortsatt blir lest og satt så stor pris på! Jeg leste den da den kom i Bokklubben i 1975, og hadde i grunnen glemt den, helt til den fikk mye positiv omtale på "Bokvenner" for et(?) år siden, så da leste jeg den omigjen, - med stor glede! :-)

Så det var et eksempel på at jeg ble påvirket av omtale på et litterært nettsted. Og det er også et eksempel på at det går an å blåse nytt liv i gamle bøker via et slikt sted, slik det i en annen debatt her inne blir slått et slag for forfatterskapet til Haldor Laxness, og særlig "Brekkukotkrønike"!

Ja, det har jeg merket meg, så Laxness kommer nok til å bli lest :-)

Ja, jeg tenkte også på Atticus i "Ikke drep en sangfugl". Som farsfigur er han nærmest en uoppnåelig, mytisk skikkelse. Uendelig tolmodig og vis.

Faren i Nicolai Frobenius' selvbiografiske "Teori og praksis" fremstår for meg som en god far. Menneskelig med sine feil, men en god far. Ihvertfall hvis man siler vekk hovedpersonenes snikende galskap.

Da jeg så svaret ditt, sjekket jeg de diskusjonene som jeg fant her inne om "Drep ikke en sangfugl". Høres absolutt ut som en lesverdig bok. Undrer meg likevel over at det ser ut som det er mye mer varierte personlighetstyper å finne i skildringer mellom mor og barn enn mellom far og barn. Hvis det ikke er jeg som har et skeivt utvalg av bøker da...

Jeg tror det er flere varianter, det er forskjell på forholdet mellom far og sønn og mellom far og datter, - og mellom mor og sønn og mor og datter! Hvilket som er mest komplisert og har vært mest utsatt for forfatteres gjennomgang skal jeg ikke si, - det har vært mange mødre som har fått gjennomgå i skildringer sett fra døtrenes side.