Hei!
Jeg er på jakt etter dikt skrevet under andre verdenskrig med skjulte budskap. Jeg vet en del slike ble publisert i ukeblader og slikt med innlagte ord som "Hold ut" osv, som tyskerne ikke klarte å fange opp, da de framkom som summen av de første bokstavene i linjene, eller lignende.
Om det er noen her som kjenner til slike dikt, så vil jeg veldig gjerne vite hvor jeg kan få tak i dem.
Viser 3 svar.
Norsk litteraturhistorie okkupasjonstiden 1940-1945
Litteraturens stilling under den annen verdenskrig er sterkt preget av den nazistiske sensuren. De første par årene fungerte forleggervirksomheten omtrent som normalt selv om både forlag og forfattere påla seg selvsensur. Både Vesaas og Hoel gav ut bøker i begynnelsen av krigen. I 1941 sendte nazistene ut en forordning om «vern av norsk bokheim». Her ble det nedlagt forbud mot all litteratur som nazistene mislikte. Etter hvert ble det innsatt nazistiske, kommissariske ledere på alle de store forlagene, og et flertall av forfatterne gikk til boikott. Fra 1944 kom det knapt ut noe seriøs ny skjønnlitteratur i Norge. Den norske litteraturen gikk i skjul. Men i de illegale avisene ble det trykt kampdikt, eller diktene sirkulerte som stensiltrykk, og forfattere som ble tvunget i eksil, utgav en del bøker i utlandet, fortrinnsvis i Sverige. Eksildiktningens fremste bok er Sandemoses Det gångna är en dröm (1944; norsk utgave i 1946).
DEN NORSKE FRIGJØRINGSLYRIKKEN 1940—1945
Litteraturen 1940 - 1945
På en av fiskeskøytene i juni 1940 som fraktet gullet til Tromsø, satt Nordahl Grieg og forfattet et av de siste diktene som ble skrevet og offentliggjort i den frie delen av Norge. Dette diktet:
17. MAI 1940
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolds grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet
seirende i sitt sprog
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Det fødtes i oss en visshet:
frihet og liv er ett, –
så enkelt, så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt …
Vi vil ikke dø slik død.
Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger sitt giftige slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.
Nu slåss vi for rett til å puste.
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke, utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet;
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss,
den dag vi kommer igjen.
NB! Du kan søke i Dagbladets arkiv (https://www.dagbladet.no/eavis/sok)
Det høres intressant ut. Kanskje man skal sjekke ut Andre Bjerke og Herman Wildenvey, begge antinazister. Håper på flere innspill.
Arnulf Øverland beskriver 9. april 1940:
Vi hadde ikke skjold.
Vi kjente ingen fare,
vi hadde venner bare.
Da ble vi tatt med vold!
Det hendte plutselig en natt,
vi våknet og vårt land var tatt.
Nordahl Grieg, Friheten gitt ut posthumt i Reykjavík i 1943
Med en storm skal vi slå følge
for å sope pesten vekk.
Våre barn skal være frie, som vi selv er frie menn.
Luften over Norge skal bli
ren igjen!
Hvorvidt Diktsamling Friheten var kjent i Norge er en annen sak, men i London var den kjent
Sist sett
