Jeg er ikke så sikker på om innlevelsen i disse to bøkene har så mye med kjønn å gjøre. For hvor mange i lille, fredelige Norge klarer egentlig å leve seg skikkelig inn i livet til f.eks Mariam? Hvorfor skulle det være lettere for kvinner enn menn? (Ja, jeg vet at brutal vold foregår i Norge også. Men langt ifra alle som leser denne boka har ikke vært utsatt for det.)

Jeg likte også Drageløperen bedre. Men jeg tror det er fordi historien ikke er like brutal som i Tusen strålende soler, og derfor lettere å forestille seg. Dessuten var det mye hopping fram i tid som skapte enda mer avstand til handlingen for min del. Men jeg klarte å sette meg litt inn i følelsene altså, det er ikke det. Det var bare lettere med Drageløperen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Godt sagt Aina. Er dessverre alt tre år sidan eg las boka, så mykje er gløymt sidan da. Men eg for meg vart det litt for vanskeleg å setje meg inn i situasjonen til Mariam av di eg er mann, men og, som du så godt poengterer, av di eg for det meste er vekse opp i Noreg. Sjølv om eg vaks opp i utlandet som barn, så var eg minst like skjerma som her i Noreg, om ikkje meir. Nordmenn er litt for god til å påpeike når noko er anleis

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundHanneTanteMamieReadninggirl30Akima MontgomeryIngvild SNeraRisRosOgKlagingCathrine ØHarald KTheaNinaHeidi HoltanRune U. FurbergRufsetufsaBritt ElinStein KippersundTorill RevheimLinnEllen E. MartolGro Anita MyrvangTherese HolmHanne MidtsundHeidi LChristofferEvaStine AskekntschjrldMaikenLars MæhlumToveanniken sandvikTalmaLilleviKari ElisabethBerit RSynnøve H HoelIreneleserTor Arne DahlMarte