Bokelskere.no

Da tolker Ajiniakra, du og jeg slutten likt!

Det var i så fall en trasig slutt. Huffameg.

Men kanskje også uungåelig? Ville den vært like dyster om de levde lykkelig i alle sine dager? Jeg mener at det er et iboende ønske i oss mennesker at vi vil leve. Samtidig gir slutten på denne boka en følelse av at da verden er blitt så elendig, så er det ingenting som kan redde hverken den eller menneskene som lever der. At slutten er slik for å understreke alvorligheten av hvordan miljøkatastrofe vil ødelegge jordkloden for alltid, slik at det ikke vil være noen vits i å leve lenger...?