Bokelskere.no

for meg var det heilt omvendt, og eg trur det er så enkelt som at det er lettare å leve seg inn i livet til eige kjønn. Men den er sterk ja, veldig sterk. Tykkjer viser stor styrke når han klarar å skrive så levande om begge kjønn.

Jeg er ikke så sikker på om innlevelsen i disse to bøkene har så mye med kjønn å gjøre. For hvor mange i lille, fredelige Norge klarer egentlig å leve seg skikkelig inn i livet til f.eks Mariam? Hvorfor skulle det være lettere for kvinner enn menn? (Ja, jeg vet at brutal vold foregår i Norge også. Men langt ifra alle som leser denne boka har ikke vært utsatt for det.)

Jeg likte også Drageløperen bedre. Men jeg tror det er fordi historien ikke er like brutal som i Tusen strålende soler, og derfor lettere å forestille seg. Dessuten var det mye hopping fram i tid som skapte enda mer avstand til handlingen for min del. Men jeg klarte å sette meg litt inn i følelsene altså, det er ikke det. Det var bare lettere med Drageløperen.

Godt sagt Aina. Er dessverre alt tre år sidan eg las boka, så mykje er gløymt sidan da. Men eg for meg vart det litt for vanskeleg å setje meg inn i situasjonen til Mariam av di eg er mann, men og, som du så godt poengterer, av di eg for det meste er vekse opp i Noreg. Sjølv om eg vaks opp i utlandet som barn, så var eg minst like skjerma som her i Noreg, om ikkje meir. Nordmenn er litt for god til å påpeike når noko er anleis