Bokelskere.no

Ferdig! For meg er dette en kjærlighetshistorie! Kjærlighetshistorien er pakka inn i en forsvinningssak. Føler ikke at jeg har lest en krimbok. Det dystopiske samfunnet er bare et bakgrunnsteppe i handlingen, etter min mening. Jeg mener altså at boka ikke er en tydelig krim eller en dystopi, men kjærlighetshistorie pakka inn i litt forskjellig. Helt grei.

Spennende :)

Er usikker på hvilken sjanger jeg synes dette er. Og hvilken sjanger som er mest vellykket. Som dystopi synes jeg den er original. Realistisk som fy, og det er spennende å lese om et samfunn som holder på å rakne, men som på mange måter fungerer nesten som vanlig. De små detaljene om politi, helsevesen, boligsituasjon og media er finurlige. Jeg liker det.

Som kjærlighetshistorie...hm... Jeg har ingen inntrykk av Johanna og hovedpersonen egentlig. Hvem er de som personer, elsker de hverandre? Hva driver dem? Jeg tror jeg forstår for lite av dem og relasjonen til å bry meg så veldig.

Som detektivhistorie digger jeg den. Altså stemningen i starten og midten av boka. Men på slutten gikk det surr i navnene for meg. Litt antiklimaks at alt var avgjort så fort, etter den deilige og seige oppbygningen. Men denne åpnet litt dører for meg inn i privatdetektivsjangeren.

For en merkelig bok dette var :D Selv om jeg ble forsinket med lesingen så kom jeg meg veldig greit gjennom den. Kan den ha vært både litt seig og hatt god driv? Er sånt mulig?

Jeg kunne ønske jeg følte at boka er en dystopi. Det som beskrives er jo det, men jeg syns det har for liten del av handlingen. At det bare er beskrivelser på sidelinja.. så kan man kanskje si at kjærlighetshistorie heller ikke passer, men det er hans kjærlighet og ønsker om å finne kona si som er den røde tråden her. Nesten så jeg tenker at historien ble for kort til at det dystopiske gikk innpå meg!

Ja for min del kunne han gjerne hatt det dystopiske som et hovedtema mer enn bare... ja hva blir rett å si... kulisse, kanskje?