Vel... I bøker finner man da ikke kun ren handling, men mye også mye tanker, filosofering og følelser. Dette skjer overalt, hele tiden.
Dessuten kan man fint smøre brødskiver i ensomhet, alene i en leilighet. Det fins litteratur om dette også.
Ser ikke helt hvorfor dogåing er (såpass) tabu å skrive om. Det utgjør en vesentlig del av vårt liv, antakeligvis for våre romanhelter og heltinner også ;)
Viser 1 svar.
Heh... Når jeg skrev "offentlig" så mente jeg ikke på gata med tilskuere. Jeg mente f.eks på kjøkkenbenken der andre folk i huset går forbi. Man gjemmer seg ikke bak en låst dør.
Og hvorfor er det så rart at dobesøk er tabu i bøker? Er det ikke tabu i vanlige samtaler også? Jeg pleier i alle fall ikke å si ifra til folk at "nå skal jeg på do", hva jeg gjør der osv. Det er mye man gjør som man ikke snakker med andre om... Heldigvis.
Sist sett
