Satt på do (...) og lot tankene vandre. Grublet, funderte og tenkte, men kom ikke på en eneste roman hvor et lite dobesøk er avlagt. Jeg mener, kan man skrive i det lange og brede om trivialiteter som brødskivespising, kan man vel også skrive om å sitte på do.
Mulvarpen som ville vite hvem som har bæsjet på hodet hans, er gull i en sådan sammenheng, men kan neppe omtales som noen roman.
Kommer dere på noen?
Viser 32 svar.
Boken Potensgiverne av Karin Brunk beskriver mange dobesøk.
Den handler om de ugifte søstrene Tilda og Elida på 72 og 78 år som bor sammen i barndomshjemmet sitt. Der har de utedo som de følger hverandre ut på. Det blir ført mange og lange samtaler der ute siden det føles lettere når man ikke ser hverandre :) Vi blir med på mange morsomme dobesøk :)
Søstrene setter igang med et prosjekt for å få penger til å installere do inne. Så det blir også mange morsomme dodiskusjoner :)
Lettlest, morsom og herlig bok :)
Tror ikke denne er nevnt enda. I boka Saras Nøkkel blir det beskrevet dobesøk på arenaen Vél d´Hiv hvor jødene ble samlet.
Jeg for min del er mer interessert i å høre hva dere leser på do, det må vel være det som er god dolitteratur? Tar gjerne mot noen tips her. Det har gått mye i tegneserier, Pondus og slikt, ukeblader er jeg lei, men noe som er egnet, altså kortere biter helst, forslag?
Bøker tar jeg aldri med på do, av den grunn at jeg synes det blir ekkelt. Akkurat som å ta med seg brødskiva si på do liksom, vis noen skjønner hva jeg mener. Hvis jeg gjør det så føler jeg liksom at boka får masse bakterier på seg, blir møkkete og lukter do. Er jo bare i hode mitt, menmen... Tegneserier derimot et greit, og siden min kjære er helt inn i Donald så er blir det det jeg leser, for det ligger der allerede fra før. Eller så hender det at jeg får en plutselig trang til å studere all reklamen jeg har fått de siste dagene og tar med meg det.
Ps: dette kunne kanskje blitt et godt diskusjonstema, men da trur jeg du bør åpne en ny diskusjon isteden for å fortsette den her.
Ja, hvorfor ikke. Tar oppfordringen og starter en ny diskusjon på dette
Jeg har nylig lest bok tre av Min kamp, Knausgård. Det er noen ganske utbroderte situasjoner der fra barndommen hvor gutta gjør fra seg i fellesskap.
Så vidt jeg husker er det detaljert på dobesøk i flere av min kamp bøkene
I "A Long Long Way" av Sebastian Barry får man noen beskrivelser av toalettforholdene ved fronten under 1. verdenskrig. Det eneste jeg kommer på ellers er scenen med det veldig avanserte toalettet som er nevnt i "Pinnsvinets eleganse", men det har noen skrevet her allerede.
Frihet av Jonathan Franzen skildrer et ganske udelikat dobesøk!
Interessant å se at så mange er opptatt av do-litteratur.
I Hodejegerne havner Nesbøs hovedperson nede i en utedo mens antagonisten kommer for å drite. Småpervo.
I Hundene i Riga lar Henning Mankell den godeste Wallander få ulidelig magebesvær og må drite mens han går gjennom arkivene til politiet i Riga.
Mener å huske et temmelig forløsende dobesøk i Agnar Mykles Rubicon, Celines Reisen til Nattens Ende byr vel også på en kortfattet skildring eller to. Men klart, dette er en øvelse som i moderne samfunn gjøres i lukkede og aller helst også lydtette rom, og inngår i samfunnspakten som et fenomen man ikke snakker om. Den borger heller ikke for stort drama, så man kan forstå at den også i litteraturens verden forbigås i stillhet.
Det er litt merkelig hvordan en slik gammel diskusjon plutselig popper opp i hode på en igjen. Har nå lest Nådens Omkrets av Jørgen Brekke, ny bok i år og en debuttroman. En god krim. Uansett, mot slutten av denne boken blir en av karakterene(ikke utdype for mye så jeg ikke røper noe viktig) tatt med buksene nede på en utedo, ganske så brutalt :p. Og nå i ettertid mens jeg satt og reflekterte over denne boken og da denne scenen, så kom jeg på denne diskusjonen, og tenkte at dette burde jeg nevne her.
Shantaran får vi innblikk i hvordan det er å gå på do i slumen i Bumbai. I Min Kamp 3 har også Karl Ove Knausgård noen "drite" beskrivelser. F.eks i skogen, hvor bæsjen blir bæsjet fra et tre, gjerne med litt fart få rumpa slik at den blir selngt bortover, etterpå blir den nøye inspisret, i tilleg til at han "besøker" den igjen i ettertid for å se hvorden den har det.
Men Mulvarpen som ville vite hvem som bæsjet på hodet hans, er en genial bok. Ungene elsker den :)
Liten avstikker, Stewart Lee sine tanker om toalettbøker.
http://www.youtube.com/watch?v=ZVkI3JPoAaI
Rikelig med utedobesøk både i Shantaram og i Mistrys Balansekunst.
For øvrig minnes jeg en fornøyelig sekvens i Fyr og Flamme der Fløgstad i beste magisk-realistisk utfoldelse lar hovedpersonen skite et 700 meter langt manilareip etter et 3-dagers bryllup med kontinuerlig inntak av kaffe og bløtkake.
Artig tema å ta opp. Kunne vært enkelt for en forfatter å ty til dobesøk som symbol for behovet for å kvitte seg med noe eller en manglende evne til å holde på noe verdifullt kanskje.
Forøvrig avlegges et og annet dobesøk i KOKs Min Kamp.
Denne fantastiske do-passasjen er hentet fra "U-historier om djelveskap" av Carl Jòhan Jensen. I denne boka går karakterene på do (eller dass!) som oss vanlige mennesker:
Det fanst ikkje lys på doen.
Ho drog opp skjørtet. Benken støytte mot rassen. Treverket, kald mot huda, som drog seg saman frametter låra.
Så kom den tredje ria sviande.
Marta skar i å synge.
Ver glad, ver glad, song ho, lyst og reint. Ver glad, utvalde sjel.
Saloma knytte nevane og halla seg framover.
Gjennom suset for øra hørte ho kadetten brumme, men kunne ikkje skilje orda frå kvarandre i det som han sa.
Ver glad, ver glad, song Marta.
Saloma ynka seg.
Stilt.
Så braka det laus. Plutseleg. Renneskita rann ut av henne.
Eit augeblikk kom songen bort i bruset og brumlinga.
Dette er jo ikke akkurat noe roman da, men når jeg las det du hadde skrevet tenkte jeg me en gang på "Den store norske doboka" av Per Inge Torkelsen.. Denne boka har stått ve sien av doen hjemme hos mamma så lenge jeg kan huske! Artig og kjekk bok det der:)
Jon Øystein Flink åpner romanen "Ole-Kristian Oksrød" med en beskrivelse over mange sider om en som må veldig på do. Du føler virkelig med mannen der du kniper sammen mens du leser...
Mener å huske at Irvine Welsh' "Filth" ("Dritt" på norsk) gikk i dybden på en hel rekke temaer relatert til skrittet, herunder noen ganske grafiske dobesøk.
Kanskje ikke eksplisitt nevnt, men man aner at et dobesøk har blitt gjort:
“There was nothing really as glorious as a good beer shit — I mean after drinking twenty or twenty-five beers the night before. The odor of a beer shit like that spread all around and stayed for a good hour-and-a-half. It made you realize that you were really alive.” —Charles Bukowski, Ham on Rye, 1982
"Nothing is worse than to finish a good shit, then reach over and find the toilet paper container empty. Even the most horrible human being on earth deserves to wipe his ass." — Charles Bukowski, Factotum, 1975
Når vi går på do lukker vi døra bak oss og låser den. Jeg foretrekker at karakterer i en roman gjør det samme. :p Å smøre brødskiver gjør man offentlig, så det er litt annerledes selv om det er like trivelt.
Vel... I bøker finner man da ikke kun ren handling, men mye også mye tanker, filosofering og følelser. Dette skjer overalt, hele tiden.
Dessuten kan man fint smøre brødskiver i ensomhet, alene i en leilighet. Det fins litteratur om dette også.
Ser ikke helt hvorfor dogåing er (såpass) tabu å skrive om. Det utgjør en vesentlig del av vårt liv, antakeligvis for våre romanhelter og heltinner også ;)
Heh... Når jeg skrev "offentlig" så mente jeg ikke på gata med tilskuere. Jeg mente f.eks på kjøkkenbenken der andre folk i huset går forbi. Man gjemmer seg ikke bak en låst dør.
Og hvorfor er det så rart at dobesøk er tabu i bøker? Er det ikke tabu i vanlige samtaler også? Jeg pleier i alle fall ikke å si ifra til folk at "nå skal jeg på do", hva jeg gjør der osv. Det er mye man gjør som man ikke snakker med andre om... Heldigvis.
Pixley Mapogo av Tore Renberg bruker vel omtrent 40 sider på å beskrive hvor mye hovedpersonen må på do.
Høres ut som en svært plagsom drøm!
Jo Nesbø beskrev jo et aldri så lite dassbesøk i 'Hodejegerne' ;)
hehe nå måtte jeg le. Satt og leste denne litt "tamme" tråden, men så kom innlegget ditt og jeg måtte smile :-)
Hvem glemmer vel do besøket i Hodejegerene, ikke jeg iallefall.
Bra kommentar Unnique :-)
Jaaaaaaa! Tenk å glemme noe slikt, makan!!
Tja,.. kommer på "Pinnsvinets eleganse" av M. Barbery. Den har en minneverdig og vittig beskrivelse av en portnerkones dobesøk på naboens "high-tec"-toalett..Og utover dette, har den også mange andre kvaliteter;)
Sist sett
