Bokelskere.no

Med to tomme hender, men uten rødt hår

Jeg har lyst til å fortelle deg, Aijna, hva det kreves av en mann for å slå seg fram her i verden. Min fader Gothram Glefsvik slo seg ned her med to tomme never, men med naturlig hår på hodet og vett inne i det:

GLEFSVIK BODDE IKKE DEN FØRSTE TIDA HER I GLEFSVIKA

Siden min fader slo seg ned her i Glefsvika i -34 har det gått ondartete rykter om at han ikke hadde nåla i veggen da han kom hit. Onde tunger ville ha det til at han ikke bodde de første årene han var her. Når det led mot kveld så de han gå mot stranda der han hvelvet en gammel båt over seg for natta, heter det. Sant nok. Gothram Glefsvik, som egentlig hette Glefswiig, var ingen formuende mann da han kom til Vika. For å ha et eget losji fikk han overnatte i et båthus den første tiden, men det varte ikke lenge før min fader slo seg fram - ikke minst ved hjelp av sin store sharme og sitt gode lag med damene i distriktet. Han oppdaget at kvinnene ikke hadde brysteholdere og moderne truser og vice versa, og det var ikke lenge før min fader var blitt agent for store firmaer som produserte dameundertøy både i Trondhjem og i utlandet.

GOTHRAM GLEFSVIK SLO SEG FRAM PÅ BRYSTEHOLDERE OG PREVENTIVER
Del 2
Som sagt: Disse innavlete noksagtene her i Glefsvika gikk jo bare og slang gårdimellom med nevene i bukselomma, mens min fader straks satte igang med å skaffe seg agenturer for dameundetrøy og prevensjonsmidler - spesielt beregnet på damene i Vika og omegn. Men først måtte han skifte navn. Ingen av disse degenererte fjøsnissene kunne uttale Glefwiignavnet - og langt mindre lese og skrive det. Han måtte derfor henvende seg til Fylkesmannen og få kjøpt det enklere og simplere G-l-e-f-s-v-i-k Det klarte de å anamme, siden de jo bodde i Glefsvika sjøl og var vant til det. Min fader gråt sine modige tårer da han måtte slutte å bruke sitt egentlige etternavn G-l-e-f-s-w-i-i-g, efter sin far Olaves Glefswiig som drev procuratorkontor i Trondhjem og var en kjent person. (På bildet nedenfor ses en av de degenererte glefsvikingene, da han, som den eneste i Glefsvika som var såpass at han fikk gjøre militærtjeneste. Her ses han sammen med en annen soldat på Setermoen).

GOTHRAM GLEFSVIK SATTE IGANG MED SPISEKURS
DEL 3
Min fader satte straks igang med å kulitvere glefsvikfolket så de ikke skulle stikke seg så ut når de traff andre folkeferd. Ikke det at haN ville omvende dem til noen religiøsitet, men han ville tilføre dem endel alminnelig folkeskikk. Således satte han igang med et spisekurs - man kan godt si at det skulle ha vært gjort på et tidligere tidspunkt før de spiste opp denne misjonæren i 1888. Hele denne historien hadde ligget over Glefsvika som en mørk sky i alle år, og det var dette min fader ville råde bot på. Han satte altså igang med å lære de innfødte her å spise med kniv og gaffel, og etter en tid var det betydelig fremgang å spore. De fleste gikk nå til innskjøp av gafler - de hadde spist med det som var for hånden tidligere. Da det var gått en tid var det noen av glefsvikingene som reiste til byen i bryllup, og de som så dem ved bordet la straks merke til at de oppførete seg mye annerledes enn tidligere. Nå ville de vite hvordan dett høvde til. Glefsvikingene fortalte da om min fars kultiveringsfremstøt med spisekurs og andre forbedringer. Men de ville vite mer: "Nå, hvordan er det nå egentlig å bruke kniv og gaffel?" spurte de. - Joda, sa glefsvikingene - "fine greier, men farlig for øyan -."

Vidèo Jensen