Denne boken, som heter "Den fjerde rytter" på norsk, står på hytta og er en av mine favoritt-Agatha Christie-bøker, som jeg har lest mange ganger! Da den skulle gå som film på nrk i påsken, gledet jeg meg, men ble så til de grader skuffet, at jeg ble helt rasende! Den var helt annerledes enn jeg husket, - hovedpersonen som i min hukommelse var en skikkelig helt, var blitt til en usympatisk konemorder, og den kjærlighetshistorien jeg mente å huske, var ikke-eksisterende! Da jeg nå var oppe på hytta, kastet jeg meg over boken igjen for å forsikre meg om at jeg hadde rett, - og det hadde jeg, heldigvis! Men at det ved filmatisering skal være lov å begå et slikt karakterdrap som stakkars Mark Easterbrook ble utsatt for, er helt ubegripelig og veldig provoserende!
Viser 5 svar.
Hei Ellen,
Takk for nok en fin omtale. Nå leser jeg "The pale horse" på din anbefaling og er fornøyd med det jeg leser.
Men den egentlig grunnen til at jeg skriver nå, før boken er utlest, er at jeg gjerne ville sende deg en privat melding, et enkelt spørsmål. Ville du ha vært så snill og sende meg en melding, som jeg kan svare i, ev. "følge" meg.
Hilsen Lillevi
Hei Lillevi, hyggelig å høre fra deg, - og nå "følger" jeg deg! Jeg må bare innrømme at jeg ikke kjenner systemet godt nok, og hvordan man sender meldinger, - skulle jeg kunne sende deg en melding, mens du ikke kunne sende en til meg, uten at jeg følger deg? 🤪 Jeg følger bare veldig få, fordi jeg ikke har skjønt poenget med det. Hilsen Ellen 😊
Ja, de radbrekker bøkene til Christie i disse nynnspillingene. Har lest noe om at det kan skyldes at rettighetene er solgt til USA, og at britiske filmer derfor ikke kan legge seg for tett opp til originalen. Men jeg får ikke denne teorien helt til å stemme, for jeg tror BBC fortsatt har eierandel i filmrettighetene. Jaja, åkkesom, man blir sittende og "men det var da ikke slik det foregikk i boken?!" og så må man grave frem bøkene igjen da ;) Min favoritt er forresten Endless Night (Some are born to sweet delight, some are born to endless night), samt Fem små griser.
Aha, - det har med filmrettigheter å gjøre! Jeg trodde det mer var en regisør som ville sette sitt eget stempel på Agatha Christie, gjøre henne bedre(!) og mer tidsriktig.. Mine favoritter er nok de første jeg leste, og de som inneholdt litt kjærlighet: "Hvorfor spurte de ikke Evans", "Mord pr. korrespondans" og "The man in the Brown suite", - i tillegg til ovennevnte.
Åja, hvordan kunne jeg glemme; Mord per korrespondanse er også en favoritt - sammen med Mann i brun dress!