Bokelskere.no

Regjeringen begynte å bli økende urolig for at så mange
sovjetborgere fremdeles trodde på Gud.
Man gav Sovjetunionens Vitenskapsakademi i oppdrag å gjøre
sosiologiske undersøkelser for å kartlegge grunnene.

Truer troende de urolige bolsjevikske partiapparater?

Undersøkelsene pågikk i 3 år 1959-1961. Resultatene ble
lagt til grunn for den 22.partikongressens krav om

"et gjennomtenkt og veloppbygd system for vitenskapelig-
ateistisk oppfostring, som skulle omfatte alle befolknings-
grupper og hindre spredningen av
religiøse synspunkter, spesielt blant barn og ungdom".

Dette resulterte i at sentralkomiteens ideologiske kommisjon
under ledelse av sjefsideologen Iljitjov
la frem et antireligiøst program i ni punkter.
Det gikk ut på en effektivisering av alle former for ateistisk
propaganda, som
a) dannelse av ateistiske forsknings- og utdannelsesanstalter,
b) spesielle propagandakurser,
c) oppfostring av barn og ungdom,
d) ateistisk propaganda blant studenter,
e) alminnelig ateistisk propaganda blant alle medborgere,
f) propaganda på arbeidsplassene,
g) i kolchoser og sovchoser,
h) propaganda blant husmødre og slike yrkesgrupper som ikke
omfattes av de ovenfor nevnte punkter, samt
i) maksimal utnyttelse av massemedia.

Samtidig begynte man igjen å stenge og rasere kirker som var
blitt åpnet i slutten av krigen. (..)

Antikristen påvirkning helt fra barnehagen

Den ateistiske propagandaen står nå under direkte ledelse av
partiet, ved de spesielle 'ateismeråd' ved partiets ideologiske
kommisjoner, fra sentralkomiteen og ned på områdenivå.
Den høyeste ledelse av all denne virksomhet utføres av
'Instituttet for vitenskapelig ateisme' ved sentralkomiteens
akademi for samfunnsvitenskaper.
Dette partiinstitutt utarbeider planer og aksjoner, som senere
gjennomføres av partiorganene på lavere nivå.
'Foreningen Kunnskap' stiller foredragsholdere og spesialister
til rådighet for de forskjellige partiorganer.

Den unge sovjetborgeren blir offer for systematisk antireligiøs
påvirkning helt fra barnehagen. Til og med fjerde klasse i
folkeskolen skjer det i form av samtaler, lek og leksjoner
uten spesielt strengt opplagt plan. Dog kreves det at barna
skal bruke de nyervervede 'kunnskapene' hjemme og forsøke å
påvirke sine troende foreldre eller bestemødre, samt rapportere
til klasseforstanderen om fremskritt.
Fra femte til åttende klasse inngår ateisme i faget historie (..)
I klassene 9 og 10 utgjør ateismen et selvstendig emne med 60
skjemaopplagte timer. Her kommer .. religionshistorie og filosofi
inn, begge fremstilt fra ateistisk synspunkt.

Foruten studier og selvstendige arbeidsoppgaver må elevene påta seg
å gjennomføre antireligiøse foredrag i de lavere klassene.
Karakterene beror i høy grad på hvordan elevene klarer disse oppgaver.

Fra 1959 ble det ved alle universiteter og høyskoler gjennomført
et frivillig kurs i "Den vitenskapelige ateismes grunner".
Fra 1964 ble dette obligatorisk for alle studenter. Uten godkjent
tentamen i faget får man f.eks ikke eksamen i medisin.
Kurset tar normalt 30 timer. Foruten disse leksjoner pleier man
å gjennomføre en rekke seminarer og foredrag, der studentene får
bruke ferdighetene i praksis.
Tross dette har man ved flere universiteter etter avsluttet kurs
i ateisme, avslørt en mengde troende studenter.
..Også kursene om vitenskapelig kommunisme har en spesiell
underavdeling om vitenskalpelig ateisme.

Til tross for alle disse tiltak ser man ofte f,eks i bladet
Vitenskap og Religion, sterkt kritiske artikler som klager over
den skrikende mangel på velutdannede ateistiske propagandister.

Foruten skoleungdom og studenter skal også hele den voksne
befolkningen ha ateistisk undervisning.. ifølge beslutning av
partiets sentralkomité av 2.jan 1964 (...)

Alex Milits, 1973

tekstlenke

wikiped om faget