Bokelskere.no

Så interessant at du likte slutten så godt. Jeg har vært veldig entusiastisk gjennom hele boken, men ble litt skuffet over slutten. Jeg synes at det ble litt lettvint og at det manglet den dybden og flertydigheten jeg har opplevd gjennom boken. Det ble i mye større grad ytre beskrivelser og handlingsreferat, men de tidligere kapitlene i mye større grad opplevdes som meningstunge og novelleaktige. Når jeg kom til slutten hadde jeg allerede forstått mønsteret, og det var ikke lengre så handlingsmettet. Men jeg er åpen for å gjenlese og endre mening...

Jeg ser annerledes på det. Selv om vi relativt tidlig skjønner at dette ender i katastrofe, holder forfatteren «trykket» oppe hele veien.

Det at indianere dreper indianere (for småpenger) tilfører boken enda en dimensjon. En dobbelt tragedie. Gjennom de første delene av lærer vi personene å kjenne; hvordan historien, den fortsatte diskrimineringen og deres egen usikkerhet knyttet til tilhørighet og identitet har formet dem. Noen klarer seg ganske bra, andre blir totalt skakkjørte. For Octavio, Carlos, Charles og den ødelagte Tony går det helt galt. De går løs på «sine egne», på powwowen, det som skulle være en forening og feiring av et fellesskap, det indianske. Vi får en forståelse for disse gutta, uten at det unnskylder deres handlinger.

Splittelse og splid innad ser vi også i andre marginaliserte grupper. Mennesker som ikke klarer å rette sin fortvilelse, sitt sinne og opprør dit det hører hjemme.

Håpet ligger i den åpne slutten, hos menneskene som møtes på sykehuset.

En flott tolkning av det, Lillevi. Jeg opplever det også slik at der ligger et håp i en åpen slutt. Det er ikke over.