Bokelskere.no

Ein ting er hundre prosent sikkert: Det er lite Powwow utanfor her i dag! Her er det kvitt og kaldt!
Alt anna enn « ..mai du skjønne milde».
Fekk lest nokre sider i går, og må tilstå at konsentrasjonen ikkje var heilt på topp.
Måtte stadig blade tilbake til dei første sidene for å finne kven som var kven.

Likevel- det meste Orange skriv er engasjerande. Trur han brukar språket til å få fram dei ulike personlegdomane. Det er også litt vemodig å lese om problema som så mange opplever - alkohol og stoff er sentralt i mange sitt liv.
Ser fram til finalen, Powwow.

Ha ein god søndag!

PS: Romanen er ferdiglesen...eg opplevde finalen som svært dramatisk! Trur der må vere ein del symbolikk, så eg må kanskje repetere dei siste sidene....

I boka sjonglerer Orange med betegnelsene, og han påpeker jo selv på side 136 hvor mange aksepterte versjoner som finnes. I et intervju fra 2018 bruker han likevel gjennomgående native eller innfødt.