Bokelskere.no

Jeg velger å se slutten som at den gamle akademikeren stikker av med den unge studinen, og at de rir lykkelige ned i solnedgangen. Det er mulig det ser mer positivt ut fra ståstedet til en mannlig akademiker enn fra andre perspektiv :)

Ellers bruker jo Solstads figurer å stå rimelig desillusjonerte og tomme igjen på slutten av boka. Omtrent som når den startet, bare enda litt mer nedtrykte.

Jeg leser slutten som at den gamle akademikeren ikke stikker av med den unge studinen, men ønsker dette så sterkt at han rett og slett dikter deres framtid sammen - kanskje mer for sin egne del, enn for leseren. Det er vel nettopp dette som er så spennende med litteraturen - at vi opplever den så forskjellig :)

SPOILER Jeg oppfatter også slutten som et skifte av perspektiv hvor han ikke lenger ser tilbake, men snakker om en planlagt fortsettelse. Kanskje Fjord, på tross av sitt "utenforskap", også er et barn av sin tid. Og hvis 80-tallet er tiåret hvor det er lite interesse for politiske diskusjoner og stor sans for materielle verdier og lettvinte løsninger, så er kanskje dette den mest nærliggende slutten for ham? Og den er vel heller ikke uten ironi...