Jeg liker både Regines bok og Anne Franks Dagbok, og kunne godt å ha gitt disse terningkast 5.
Grunnen til at jeg kunne gitt Regines bok dette er at hun er en dyktig forfatter, selv om dette ikke egentlig ble skrevet for å gis ut fra starten av. Hun skriver med om livserfaring og en innsikt i grusomhet som gjør at du tenker over hva du selv ville gjort i samme situasjon. Boken (og bloggen, noe jeg også ville gitt samme terningkast) er en tankevekker uten like. Også er det jobben familie og forlag har gjort med å velge ut hvilke innlegg og kommentarer og bilder som skal være med. Det er hele "pakken", og den inkluderer både bursdager, festivaler, cellegift, sykehusbesøk, fotografering, raseri, redsel, glede, sorg og savn. Alt i livet til ett ganske vanlig, men likevel unikt menneske som er ute på en veldig vanskelig prøvelse.
Anne Franks dagbok vil jeg klassifisere som bra, fordi dette gir ett unikt innblikk i en krig og en situasjon som vi (heldigvis) ikke har mulighet til å gjøre oss erfaringer om selv. Vi kan bare tenke oss hvordan det var, og her også gjelder dette som en hel pakke. Det er en dagbok, og det er noe av det som gjør den bra. Fordi vi får høre om alt Anne Frank opplevde, både glede og sorg som hun betrodde sin "kjære Kitty". Det er opplevelsen leseren får av bøkene, på godt og vondt.
Men ja, jeg skjønner at du lurer, og det er ett "vanskelig" terningkast å gi. :)
Viser 3 svar.
Det var et fint fornuftig svar. Men hva må til for at du skulle gitt disse bøkene en sekser da, bare for å spørre om det? :)
Jeg får liksom lyst til å gi begge disse to en sekser og all verdens gullmedaljer. Regine fordi hun har åpnet øynene til folk og engasjert mange til å støtte en utrolig viktig sak, og Anne fordi hun, som du sier, gir et unikt innblikk i en krig, og gir et ansikt til et av de mørkeste kapitlene i verdenshistorien... Så jeg er synes det er vanskelig å "dømme" historiene deres.
Er nok litt for sentimental, jeg. :p
Grunnen til at Regines bok ikke får sekser, er fordi så mye fra bloggen mangler, og jeg har lest hele den fra før. Det er eneste grunn. Jeg skjønner at det hadde blitt en lang bok.
Anne Franks dagbok kunne like gjerne fått 6 som 5, men i og med at den er skrevet som dagbok, og ikke for offentligheten, så er den litt "vanskelig" å komme seg igjennom. Det har ikke med innhold å gjøre, for hadde en terning hatt 10 sider, hadde den nådd opp dit.
Er utrolig sentimental i forhold til slike bøker, og kan godt lese hele på en gang for så å sitte å gråte i noen timer etterpå, og jeg har planer om å lese mange flere i samme kategori. Det blir på en måte terapi. På en eller annen "bestialsk" måte, er det beroliggende å tenke "jeg er glad det ikke er meg!", men likevel tenke igjennom hvordan du hadde reagert i samme situasjon. Stygt å si det, men regner med jeg ikke er alene. (håper i alle fall det) :)
Ok. :) Tror jeg skjønner det litt bedre nå.