Bokelskere.no

I disse tider får sikkert de fleste her ekstra god tid til å lese. I den forbindelse er jeg nysgjerrig på hva dere mener er litteraturens nytte og funksjon, i forlengelse av dette også hva kunstens rolle er, spesielt nå når verden er i ferd med å endre seg, til det bedre eller verre.

Selv tenker jeg at litteratur og kunst har blitt noe vi gjør(adspredelse) i skyggen av det vi egentlig gjør(jobbe), den har blitt redusert til underholdningen og tidsfordrivet vi blir "belønnet" med når vi har unnagjort våre plikter. Noe av litteraturen og kunstens betydning synes å være tapt. I den grad den kan gå tapt ...

Heldigvis forandrer kunst og litteratur fremdeles liv. Det er min personlige mening, og mange er vel enig, antar jeg, at Corona-pandemien vil forandre verden for alltid. Det som skjer er så nytt for oss at det innebærer at vi også må tenke nytt om så og si alt, hva det vil si å være menneske og hva virkeligheten i det hele tatt er. Det krever en kreativ respons.

Mennesket er et politisk dyr, har det blitt sagt(et kvikt google-søk avslører at det var Aristoteles som sa det). Vi kunne like gjerne sagt at mennesket er et estetisk dyr. Forestillingen om at estetikk skal være underordnet alt det andre vi organiserer hverdagen vår etter, eller at den bare skal opptre som substitutt i form av underholdning, holder ikke mål, slik jeg ser det. Den er heller blant våre mest primære behov, hvilket sikkert er hvorfor den har vært så lett å utnytte.

Det er veldig vanskelig å være kortfattet om dette, men for å forsøke besvare mitt eget innledende spørsmål: for min egen del så er litteraturens evne til å utvide virkelighetsforståelsen og øke evnen til empati viktig. En virkelighetsforståelse og empati som jeg mener ikke lenger bare skal være forbeholdt mennesker og det menneskelige. Forestillingkraftens innflytelse på virkeligheten, innlevelsens ekspandering av virkeligheten.

Mye mer kunne blitt sagt, men uansett mest nysgjerrig på hva dere andre mener. Hva skjer med dere når dere setter dere ned med en virkelig god bok? Hvor viktig er litteratur for dere?

Litteratur, kultur og natur skaper en ekstra himmel over tilværelsen, - noe som kan være ekstra viktig i tider som disse.

Og, i tillegg, som Birger Emanuelsen skriver i Aftenposten i dag: "På sitt forunderlige vis bygger bøker moralsk og mental beredskap. Ikke fordi bøkene forteller om hvordan vi skal være gode mennesker. Men fordi litteraturen så ofte interesserer seg for det uventede, det som skjer for første gang. Slik blir bøkene nødvendige for å prøve å forstå en fremtid som ikke lar seg forutsi gjennom å studere gjentagelser og lovmessighet."

En ekstra himmel over tilværelsen synes jeg er en fin formulering.

Det uventede synes jeg ellers føyer seg fint inn blant litteraturens evne til å gi det skjulte, det glemte og det oversette oppmerksomhet.

..nødvendig hjelp "for å prøve å forstå en fremtid som
ikke lar seg forutsi gjennom å studere... lovmessighet" ??

Gudinnen Svada har stedse sine ivrige dyrkere.
Sier Emanuelsen at 'produktet Bøker' gjennom UFOrståelige
mystiske prosesser oppdrar til "moralsk og mental beredskap" -
uten å begå etisk instruksjon, til et tankeklima som ønsket
å heve seg over denne, ettersom presisert etisk og logisk
utfordring må gis opp - som forlatt 'primitivt stadium'?

så forunderlighet må erstatte analyse og kvalifisert diskusjon:
Hvis 'bøkene' av idag skulle ønske å karakterutvikle oss,
må de angripe gjennom det uventede, uhørte, utolkbare som
"skjer for første gang"? Hvordan vet han at disse mystisk
utøver "nødvendig hjelp" til å møte en uforutsigbar /
uanalyserbar vilkårlig fremtid der lovmessighet er avviklet?
Håper han på at UFO-mestere i all UFOrståelighet skal yte
"rett" eller riktig instruksjon til mental beredskap, skjønt
vi ikke kan granske og bedømme det som skjer? vite hva som
kan være rett, eller 'riktig'?

Bare markedsproduktet 'Bøker' uten nærmere skjelnen på hva
tankestrømninger de i evt. forståelige ord formidler --
'Bøker' er hva mediabransjen i sin høyere UFOrståelighet
ønsker å konfirmere konsumentene i, analyserbart skal det nok
ikke være, for da er det bare granskeren som er hovmodig og
kanskje tror på en viss lovmessighet og at rasjonell
kommunikasjon tenkeligen er mulig.

vi vil trenge de antikvariske skrifter for å kunne holde
en viss kontakt med 'bøker' som våger opptre på et ærlig
analyserbart språknivå.

Hva skal desperate Emanuelsen kunne tilføre litteraturen?

Hvem vil anmode ham om å tydeliggjøre seg bedre, holdt jeg på
å spørre -
men da diagnostiserer han oss som ikke-fremtidsvaksinerte
fossiler som ikke vil kunne "forstå det nye uforutsigbare"
eller brumle med i vedk. gudinnes lovtvangskor..

Hva er "en ekstra himmel over tilværelsen", er det konstatert
mangel ved den allerede offentlig oppførte?
;)

Ingen har vel sagt noe om å forkaste analyse og rasjonell kommunikasjon? Men skjønnlitteraturen har en litt annerledes oppgave, hvis den bare hadde som mål å beskrive en form for lovmessighet, ville det jo ikke vært noe behov for fiksjon.

Emanuelsen har jo pandemien som bakteppe, med mindre du eller noen andre kunne forutsi nøyaktig hva som nylig har skjedd og kommer til å skje videre, gir det absolutt mening å behandle det uventede(f.eks i form av en katastrofe) i skjønnlitteraturen. Poenget her, går jeg ut fra, er at det uventede er avhengig av å være minst like mye mentalt forberedt som å være i nødvendig beredskap for øvrig.

Hva er litteraturens viktigste funksjon for deg?

"Bøkene" (av alle kategorier, vinklinger, fagemner, stilarter
og kvalitetsnivåer ?) "blir nødvendige
for å prøve å forstå en fremtid" som antas å ha forlatt sitt
gamle nivå av tolkbarhet --
dette klarer murstensformede papirgjenstander "på sitt
forunderlige vis" (der ingen slags studier av lovmessighet
virker oppklarende nok, selv ikke om de forekom i 'bøker'! )

Men de angitte gjenstander makter å bygge mental samt moralsk
'beredskap' på "sitt forunderlige vis", ukarakterisert utenom
den partikulære brå benektelsen av at etisk instruksjon kan ha
vært vesentlig i bildet.

Der står vi, og kan ikke annet enn vente på Arves rasjonelle
analyse av den aldeles nødvendige forunderligheten
som skal hjelpe til å forstå den ustuderbare, uforutsigbare
fremtiden (som har skiftet gear og vil kjøre fra oss)

På ditt spørsmål, kan jeg naturligvis ikke forutsi nøyaktig
hva som nylig har skjedd. Mye kan ha skjedd skjult for våre
øyne.. og til og med kameralinser.
Da Hitler var guttunge, var fjernsyn eller 'tele-visjon' navn på
en antatt utenomnaturlig persepsjonsevne -- og mange idag tror
vel sterkt nok på at "fjernsynet" har gitt dem en urokkelig
innsikt i begivenhetene og tilværelsens art?
Med mindre en kritisk og analytisk litteratur har ristet dem
litt ut av den morgensøvnen..

Problemet med den foreslåtte ekstrahimmelen: qva ekstratilbud til
mer kvalifiserte/ videregående, er den altså ikke i syne for den
uinitierte i trefagligheten "Litteratur, kultur og natur" --

men underviser ikke det idag offentlige himmelkollegium ('college')
fra gammelt av i dette 'tri-vium'?

jeg skal se etter flere uventede forunderlige veier til et mulig
grep om tilværelsen, kanskje får jeg en overraskende 'bok'
i hodet, en uforutsigbar dag -
en bok som kan tolkes ved forståelig trivium tankeredskap ?

kanskje må en først få introdusert redskapet > i sitt hode,
hvis det rimeligvis er der sinn, sjel og tanke har sin bolig..

slik en rekke ivrig gjenoppførte amputasjonsforsøk kan ha gitt
inntrykk av.

alt tenkeren Li Kan følte seg forblåst i tilværelsen
"Vid en tid av svåra händelser" som likevel
"är värt att beskriva, och svårt"

vår gjennomtenkte helhetsløsning bør ta sikte på trøst til
en rekke forblåste poetsinn.

Jeg tror litteratur kan fylle flere funksjoner; det kan være til refleksjon, ettertanke, trøst, underholdning, læring og så videre. For meg er det å lese en avkobling fra det «virkelige» livet slik du skisserer, men det er også en kilde til kunnskap og refleksjon. Når jeg for eksempel, er på reise til nye steder liker jeg å lese skjønnlitteratur fra landet jeg skal til, ettersom det kan gi et innblikk i kultur og mentalitet. Likeledes så får man et innblikk i fortiden når man leser litteratur fra fortiden, akkurat nå leser jeg Dekameronen og det slår meg hvor viktig kirken var samtidig som religionskritikken er ganske tydelig. Andre ganger kan lesing av skjønnlitteratur gi innsikt i et annet perspektiv i et etisk dilemma, og slik være med på å utvide perspektivet. Noen ganger kan litteratur virke som «katartis» (renselse) som de sa i antikken. Da jeg var barn, leste jeg en passasje i Brødrene Løvehjerte for å starte gråten hvis jeg var trist. Det ga alltid en god følelse etterpå.

Man må selvsagt ikke tro at skjønnlitteratur er sakprosa, men jeg tror det likevel gir innsikt. Skjønnlitteratur gir også mer ettersom det ikke bare taler til hjernen, men også til hjertet og magen.

God lesing!

Viktige poeng, men tror ikke selve litteraturen vil gå helt for tapt vil jeg anta. Forfattere driver jo nå også å produsere bøker og jobber for harde livet for å underholde :). Men en må nok tenke nytt i forhold til den globale verden vi lever, hva er fordeler og hva er ulempen ikke minst? Kanskje en må begrense den globale verden? Lage kriseplaner for eventuelle nye pandemier osv. Jeg har lest og hørt masse lydbøker i det siste. Jeg får mer roen når jeg sitter med en god bok fordi jeg lever meg i den verden jeg leser om. Jeg glemmer for mange stunder hva som pågår akkurat nå og driver ikke å sammenligne med andre situasjoner selv om mange mener dette er krigstilstander, så er jeg ikke helt enig. Kriger er på en helt annen måte, men ja det handler om å bevare mest mulig liv og ikke få hele helsevesenet til å krasje sammen. Jeg leste nettop tatovøren i Auschwitz av Heather Morris som jeg likte veldig godt. Litteraturen har alltid vært viktig for meg og hjelper meg gjennom denne tiden, tenke gode tanker og ikke minst holde meg mest mulige inne :).

Ønsker alle god helse og lykke til i disse dager :)