Duun lurte meg trill rundt med denne triologien. I mange år og gjennom mange gjenlesninger. (Jeg var virkelig stor fan av dette verket.) At jeg hadde latt meg lure oppdaget jeg først da jeg så stykket på teater: Min første reaksjon var sinne over regissøren som hadde ødelagt og vridd på hele stykket, så jeg gikk hjem og leste på nytt - og oppdaget at det var jeg som hadde sett meg blind på visse formuleringer i bøkene. Jeg ble selvsagt enda mer imponert over Duuns evner som forfatter - og ydmyk fordi jeg hadde fått denne (disse) lærerike opplevelsen(e)! Leser triologien med ujevne mellomrom - det gir meg like mye hver gang! Skal ikke her sette nærmere ord på hvordan Duun lurte meg (eller rettere sagt hva jeg lot meg forføre av) av frykt for å spolere for andre.
Skjønner forøvrig ikke hvorfor dere kjenner på depressivitet under/etter lesning? Noen som ser syn på å søke å gi meg innsikt?
Viser 4 svar.
Hadde vært morsomt å høre hvordan han lurte deg :) Det er jo mulig å markere det med spoiler alert...
Selv leste jeg denne boka som 16-åring fordi teaterlaget i bygda satte oppp stykket, og jeg ville forberede meg. Uvitende var jeg om at premieren var som en festkveld å regne, slik at publikum (inkl voksne folk) møtte opp etter vorspiel og forventet en farse. I hvertfall oppførte de seg deretter. 16-åringen var mildest talt sjokkert, og måtte se stykket en gang til.
Nå har jeg tatt fram Menneske og maktene, og lurer på om jeg kanskje bør finne fra denne igjen, og lese hele triologien.
Trilogien.
Iiiik, og jeg som er opptatt av språk og rettskriving.... Takk skal du ha! I musikken snakker vi om trio, både som besetning og som formdel, så det nok derfra misforståelsen kommer. I dag har jeg forøvrig lært at fire bøker i sammen heter tetralogi jmf Utvandrerne + + + av Moberg. Skal aldri mer ta med den o-en ;)
Det går bra!