Bokelskere.no

Ja, jeg skjønner hva du mener. Kanskje er dette for å understreke den forutinntattheten som regjerte når det gjaldt de svarte. Det var ikke noen vits å undersøke noe nærmere; offeret var hvitt, og gjerningsmannen var svart, og da var det klart hvem man trodde på. Tate gjorde bare det som tiden og samfunnet forlangte av han. Også de forstandige og våkne menneskene var slukt av datidens fordommer. Atticus blir jo da et symbol som står i kontrast til dette. Atticus får jo Tate til å fremstå tåpelig i rettssalen, og kanskje er det et bilde på at hele samfunnet var tåpelig om de riktige spørsmålene ble stilt.

Tusen takk for svaret. ENDELIG!!!
For det første: Jeg trodde vi her skulle DISKUTERE boka vi leser. Derfor har jeg skrevet noen innlegg av en noe spekulativ art, uten at noen har tatt til motmæle. Innleggene om denne boka har hittil vært lite preget av diskusjon, i hvert fall ikke når det gjelder innholdet.
Så til svar på din respons på det jeg har skrevet om Tate. Jeg skjønner godt at det var nødvendig å framstille ham så fomlete under rettssaken. (Det var vel også derfor Jem ble så begeistret mens politimannen sto i vitneboksen.) Men hvorfor framstille ham så annerledes på slutten? Her virker han fullstendig ryddig, på alle måter som situasjonens herre. Da gjelder det ikke bare meningene og holdningene, men også hele personligheten. Burde ikke en god forfatter (som Harper Lee naturligvis er) ha klart dette bedre?