Bokelskere.no

Interessant å høre, Torill.
I utgaven fra 1961 brukes "neger" nøytralt, mens "nigger" og "niggervenn" er skjellsord. Familiens hushjelp, Calpurnia (selv mørk i huden), bruker "niggersnakk" som en del av sitt naturlige vokabular.

Min antakelse (ut fra omtalen) er at ordet «neger» i 2015-utgaven er erstattet med «farget». Hvordan løser i så fall oversetteren nyansene jeg har pekt på ovenfor. Brukes for eksempel ordene "nigger" og "niggervenn" fortsatt som skjellsord i den nyeste norske utgaven?
(Tror jeg må ta en tur på biblioteket og sjekke.)

Har dere flere synspunkter på denne typen modernisering av språket?

Jeg husker det var en debatt rundt dette i 2011 da de fjernet ordet "nigger" fra "Huckleberry Finn". Og tidligere har Pippis pappa blitt omdøpt, og Torbjørn Egner har også hatt et verk eller to gjennom reformeringsmaskinen.

Jeg vet ikke hva jeg synes. På den ene siden bør kanskje verkene bli stående slik de er; de er jo også en dokumentasjon over tiden de er skrevet i (som Anders Giæver er inne på her). Men samtidig har jeg forståelse for at det blir endret. Forklarende forord/etterord kan jo være en god løsning.

At tekstene til Egner og Lindgren blir omdøpt, er på sin plass, tenker jeg. Omtalen av pippi sin pappa er ikke hovedtema eller budskapet i boken. Å rette tekster som direkte handler om rasisme og slaveri, som vår tekst "Drep ikke en sangfugl", er ikke nødvendigvis lurt. Romanen viser rasismens sanne ansikt, og bør formidles som den var, tenker jeg da.
Men helt klart være enig i at det ikke er lurt å lese Huck Finn for barn og bruke ordet "nigger" de over 200 gangene det blir brukt i originalutgaven (ref. Anders Giever)

Ja, jeg er enig med deg.

Et dilemma ved Huck Finn er at Mark Twains tekst har vært tuklet så mye med gjennom åra - den var jo bearbeidet og utgitt som ei slags barnebok den gangen jeg var barn. Heldigvis ser det ut til at min Bokklubb-utgave fra 1973 er tro mot originalen: Huck omtaler Jim som "nigger", helt i tråd med hva han sannsynligvis gjorde i 1850-åra.

Når det gjelder Lindgren og Egner er jeg litt mer usikker. På 1950-tallet og deromkring var n-ordet (dessverre) det eneste gangbare i dagligspråket; både hos leg og lærd, inkl. forfattere. Den seinere tidas "språkvask" av fortidig litteratur blir for meg nesten historieforfalskning, selv om det er aldri så velment.

Å være tro mot originalen, er et svært viktig aspekt, og jeg ser poenget ditt med historieforfalskning, men siden det er bøker som gjerne blir lest høyt for barn synes jeg det er et viktig poeng å unngå diskriminerende ord. Vi kan vel alle tenke oss triste situasjoner som kan oppstå viss barna begynner å ta disse ordene i bruk fordi de har lært de gjennom høylesing av barnebøker.

Språket endrer seg hele tiden. Slik jeg ser det har vi her med to problemstillinger å gjøre:

1) Er det riktig å bruke betegnelsen neger i dag? Språkrådet gir en god innføring i bruken av ordet. I min oppvekst var neger et alminnelig og nøytralt ord. Selv om det var mange fordommer mot folk som skilte seg ut, var ikke neger et rasistisk uttrykk. Som Språkrådet påpeker, har ordet blitt krekende og rasistisk ladet gjennom måten det senere har blitt brukt på.

2) Skal ord som neger rettes i bøker som er skrevet i en annen tid? I originalutgaven av «Drep ikke en sangfugl» er neger et nøytralt ord. (Ordet nigger derimot, er et skjellsord). Rasismen kommer til uttrykk først og fremst gjennom prosessen mot Tom Robinson, i hvordan både rettsapparatet og samfunnet behandler han og familien hans.

Spørsmålene er mange. Hvordan vil dagens (spesielt yngre) lesere oppfatte bruken av ordet neger i eldre litteratur? Vil de kunne skille mellom den nøytrale bruken da boken ble skrevet, eller vil de legge dagens (diskriminerende) betydning til grunn? Ødelegger man det tidsbildet originalteksten gir, ved å endre den? Blir det en form for historieforfalskning, som Marit er inne på? Skal barne- og ungdomsbøker og voksenbøker behandles ulikt?

Når sant skal sies, vet jeg ennå ikke hvilke endringer som er gjort i 2015-utgaven av Sangfuglen. Men intuitivt kjennes det nesten som helligbrøde å tukle med denne klassikeren fra 1960.

Gode spørsmål du stiller, Lillevi.
Jeg tror vi må behandle bøker forskjellig, ikke nødvendigvis oppdelt i barne- og voksenbøker, men vi bør være bevisste på hva vi serverer barna. Jeg tror både unge og voksne kan få en dypere innsikt i rasismens stygge ansikt ved å lese den eldre litteraturen som den er, og da tenker jeg ikke på Pippis far og Egner sine sanger. Skal vi få de krenkende ordene ut av språket må de ikke florere i barnelitteraturen.

Det blir ikke et tydelig svar. I 6.klasse skrev jeg oppgave om rasisme etter å ha lest Onkel Toms Hytte, og min mor leste Huck Finn for oss. Vi var klart opptatt av den store urettferdigheten på den tiden (70-tallet). "Drep ikke en sangfugl" var også en bok som gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den på ungdomsskolen, og dermed vil jeg aldri ta disse ordene i min munn. Litteraturen hadde sin effekt.

Fant forresten nettopp ut at dette gjelder for min 2014 utgave (engelsk):

"This edition of one of the world's best-loved books features the original text"