Bokelskere.no

Du skriver, Marit:
"… men i Aschehougs omtale av den siste utgaven (2015) får vi opplyst at oversettelsen fra 1961 er modernisert."

Kan bruken av ordet neger være blant det som er modernisert?
I omtalen av 2015-utgaven står det om Atticus at han "forsvarer en farget mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne."

Om denne typen endringer vil det være ulike meninger. Interessant i alle fall å få dem frem. Jeg oppdaget at jeg har både 1961- og 2005-utgaven. I begge disse brukes neger.
(Og jeg kunne selvfølgelig ikke la være å begynne å lese, Duun må vente :-)

PS: Lurer på om ordet indianer også er endret. Er det noen her som leser 2015-utgaven, og kan sjekke?

Min engelske utgave som er en Vintage Publishing fra 2014 bruker fremdeles ordene "negro" og "niggers" - og det kan vel forsvares med at det var de ordene som var i bruk den gang boken ble skrevet (1960) og var gjeldende på den tiden fortellingen foregår (1930-årene). Det har jo en effekt i stedet for å gjøre det politisk korrekt i forhold til vår tids språklige normer - eller?
Vi kan jo ikke gjøre fortiden mindre rasistisk ved å omskrive teksten.

Jeg har lest 90 sider og har hele tiden fundert på når romanen egentlig finner sted i tid. Det er flere referanser i boken, men bare referanser som en amerikaner kan forstå, tror jeg. Du nevner 30-årene, men jeg får ikke det til å stemme med fetteren til Atticus som visstnok deltok i borgerkrigen i 1864? At Atticus studerte jus etter århundreskiftet er nevnt da. Bil har han og. Men første verdenskrig har ikke vært nevn ennå, tror jeg. Forvirrende.

Fetter Ike er vel ikke nødvendigvis Atticus' søskenbarn slik vi definerer det på norsk. Men han virker jo uansett steingammel, iallfall i Småens beskrivelse, så han kan godt ha vært med i borgerkrigen som ung mann. (Atticus nærmer seg femti, får vi vite, og kan saktens ha et søskenbarn på rundt åtti?)

At første verdenskrig ikke er nevnt, er helt naturlig, synes jeg. Det er Småen som forteller om en helt spesiell periode i barndommen sin, og hun konsentrerer seg om de nære ting: Det hun sjøl opplever og det hun blir fortalt av andre.

Ja, når jeg blar opp i kapittelet igjen så står det «Fetter Ike Finch var Maycomb Countys eneste overlevende veteran fra borgerkrigen», så da må han være temmelig gammel, nærmere 90 år, antagelig. Fant en slags referanse til 1. verdenskrig når Småen nevner senere (side 116 i min Aschehoug pocket fra 2005, omkring Fru Dubois) at «Det var i slike stunder jeg mente at far, som hatet skytevåpen og aldri hadde vært med i krigen [in any wars], var den modigste mannen som noensinne hadde levet.»
Hvis handlingen er fra rundt 1934, må Atticus, som er oppgitt til nær 50 år, være født ca. 1884. Ettersom Jem er ca 12 år, giftet Atticus seg ca rundt 1922.

Hei

At jeg nevner 30-årene skyldes følgende tekst bakpå min engelske utgave, ikke fordi jeg har konkludert så mye selv enda :)

Atticus Finch gives this advice to his children as he defends the real mockingbird of this classic novel - a black man charged with attacking a white girl. Through the eyes of Scout and Jem Finch, Lee explores the issues of race and class in the Deep South of the 1930s with compassion and humour. She also creates one of the great heroes of literature in their father, whose lone struggle for justice pricks the conscience of a town steeped in prejudice and hypocrisy.

Aha, vaskeseddelen har sikkert rett :) Jeg får følge med om det drysser ut flere referanser etterhvert som bekrefter det.

"De hadde store planer for Fortiden" ..

"ved å omskrive teksten" ...

historie-omskriverne, de kompetansestruttende Perfeksjons-
ideologene som utgir nye hedersnormer til oss ca hver uke

Ikke kunne de vel gjøre fortiden mindre skyldig i Ungoodthink
ved nøye språk- og ideologivask av eldre tiders litteratur -
men klødde ustanselig i å ta fatt på det edle folkehoplysende
arbeidet, i alle fall,
de tro funksjonærer i
PoliTIsk Korrreks- og påtalemyndigvesen, i sine store kurbadekar

ikke engang Forfedrene,
som sysselsatte særs sosialrespektable negere
kunne tilbakeblikksvis engang mistenkes for å ha holdt
en ukorrekt tanke under takpappen -
når bare fortidens skrifttegn var desinfisert, eller destruert.

Så perfekt lære plikter de å utvikle, paradisbyggerne - ->
de dystopiske utopikerne, med sin visjon fra GroundZero torget.
Ingen lengegravlagt feilfordømttenker kan ha besudlet
vårt nyreviderte felles(viten)skap

Item, etter deres nyeste duftrevisjoner, er en god og plikttro
Huminoid-sapiens, en død en -
95 prosent av oss reiser nå på devaliderte kollektivbilletter
og må gå av ved neste bråstopp.

("Hva er DEpopulasjon og hvorfor må vi alle depopulariseres ??")

Hvor humane humanister vi har vært, kan vi kun
brukes til Huminal
i den geo-korrekte helligdom

( litt historisk perspektiv ) - temalinje Omskrivningsbyrå

Interessant å høre, Torill.
I utgaven fra 1961 brukes "neger" nøytralt, mens "nigger" og "niggervenn" er skjellsord. Familiens hushjelp, Calpurnia (selv mørk i huden), bruker "niggersnakk" som en del av sitt naturlige vokabular.

Min antakelse (ut fra omtalen) er at ordet «neger» i 2015-utgaven er erstattet med «farget». Hvordan løser i så fall oversetteren nyansene jeg har pekt på ovenfor. Brukes for eksempel ordene "nigger" og "niggervenn" fortsatt som skjellsord i den nyeste norske utgaven?
(Tror jeg må ta en tur på biblioteket og sjekke.)

Har dere flere synspunkter på denne typen modernisering av språket?

Jeg husker det var en debatt rundt dette i 2011 da de fjernet ordet "nigger" fra "Huckleberry Finn". Og tidligere har Pippis pappa blitt omdøpt, og Torbjørn Egner har også hatt et verk eller to gjennom reformeringsmaskinen.

Jeg vet ikke hva jeg synes. På den ene siden bør kanskje verkene bli stående slik de er; de er jo også en dokumentasjon over tiden de er skrevet i (som Anders Giæver er inne på her). Men samtidig har jeg forståelse for at det blir endret. Forklarende forord/etterord kan jo være en god løsning.

At tekstene til Egner og Lindgren blir omdøpt, er på sin plass, tenker jeg. Omtalen av pippi sin pappa er ikke hovedtema eller budskapet i boken. Å rette tekster som direkte handler om rasisme og slaveri, som vår tekst "Drep ikke en sangfugl", er ikke nødvendigvis lurt. Romanen viser rasismens sanne ansikt, og bør formidles som den var, tenker jeg da.
Men helt klart være enig i at det ikke er lurt å lese Huck Finn for barn og bruke ordet "nigger" de over 200 gangene det blir brukt i originalutgaven (ref. Anders Giever)

Ja, jeg er enig med deg.

Et dilemma ved Huck Finn er at Mark Twains tekst har vært tuklet så mye med gjennom åra - den var jo bearbeidet og utgitt som ei slags barnebok den gangen jeg var barn. Heldigvis ser det ut til at min Bokklubb-utgave fra 1973 er tro mot originalen: Huck omtaler Jim som "nigger", helt i tråd med hva han sannsynligvis gjorde i 1850-åra.

Når det gjelder Lindgren og Egner er jeg litt mer usikker. På 1950-tallet og deromkring var n-ordet (dessverre) det eneste gangbare i dagligspråket; både hos leg og lærd, inkl. forfattere. Den seinere tidas "språkvask" av fortidig litteratur blir for meg nesten historieforfalskning, selv om det er aldri så velment.

Å være tro mot originalen, er et svært viktig aspekt, og jeg ser poenget ditt med historieforfalskning, men siden det er bøker som gjerne blir lest høyt for barn synes jeg det er et viktig poeng å unngå diskriminerende ord. Vi kan vel alle tenke oss triste situasjoner som kan oppstå viss barna begynner å ta disse ordene i bruk fordi de har lært de gjennom høylesing av barnebøker.

Språket endrer seg hele tiden. Slik jeg ser det har vi her med to problemstillinger å gjøre:

1) Er det riktig å bruke betegnelsen neger i dag? Språkrådet gir en god innføring i bruken av ordet. I min oppvekst var neger et alminnelig og nøytralt ord. Selv om det var mange fordommer mot folk som skilte seg ut, var ikke neger et rasistisk uttrykk. Som Språkrådet påpeker, har ordet blitt krekende og rasistisk ladet gjennom måten det senere har blitt brukt på.

2) Skal ord som neger rettes i bøker som er skrevet i en annen tid? I originalutgaven av «Drep ikke en sangfugl» er neger et nøytralt ord. (Ordet nigger derimot, er et skjellsord). Rasismen kommer til uttrykk først og fremst gjennom prosessen mot Tom Robinson, i hvordan både rettsapparatet og samfunnet behandler han og familien hans.

Spørsmålene er mange. Hvordan vil dagens (spesielt yngre) lesere oppfatte bruken av ordet neger i eldre litteratur? Vil de kunne skille mellom den nøytrale bruken da boken ble skrevet, eller vil de legge dagens (diskriminerende) betydning til grunn? Ødelegger man det tidsbildet originalteksten gir, ved å endre den? Blir det en form for historieforfalskning, som Marit er inne på? Skal barne- og ungdomsbøker og voksenbøker behandles ulikt?

Når sant skal sies, vet jeg ennå ikke hvilke endringer som er gjort i 2015-utgaven av Sangfuglen. Men intuitivt kjennes det nesten som helligbrøde å tukle med denne klassikeren fra 1960.

Gode spørsmål du stiller, Lillevi.
Jeg tror vi må behandle bøker forskjellig, ikke nødvendigvis oppdelt i barne- og voksenbøker, men vi bør være bevisste på hva vi serverer barna. Jeg tror både unge og voksne kan få en dypere innsikt i rasismens stygge ansikt ved å lese den eldre litteraturen som den er, og da tenker jeg ikke på Pippis far og Egner sine sanger. Skal vi få de krenkende ordene ut av språket må de ikke florere i barnelitteraturen.

Det blir ikke et tydelig svar. I 6.klasse skrev jeg oppgave om rasisme etter å ha lest Onkel Toms Hytte, og min mor leste Huck Finn for oss. Vi var klart opptatt av den store urettferdigheten på den tiden (70-tallet). "Drep ikke en sangfugl" var også en bok som gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den på ungdomsskolen, og dermed vil jeg aldri ta disse ordene i min munn. Litteraturen hadde sin effekt.

Fant forresten nettopp ut at dette gjelder for min 2014 utgave (engelsk):

"This edition of one of the world's best-loved books features the original text"