Jeg hadde så høye forhåpninger til denne boken. Forlaget skrøt av den i fler mnd. Boken er basert på livshistorien til forfatterens mor, og skulle være noe i gaten til "Tusen strålende soler". Dog. Ja, det var trist, da den 13 år gamle piken ble forlovet mot sin vilje, og ja, mennene i familien hennes burde skamme seg. Til tider glimtet den til. Og det var godt at en av disse kvinnene tilslutt tok motet til seg, og skilte seg. Men boken druknet i filmsistater fra filmer ingen nord for Beirut noen gang har eller vil se. Og det dårlige forholdet mellom mor og datter farger teksten. Sukk. Skuffa!
Viser 8 svar.
Jeg er enig med deg. I alt!
Jeg likte den godt. Den sier noe om et menneskes behov for å få fortelle sin historie for å få fred med seg selv,og sine livsvalg. Relasjonen mellom mor og datter ble styrket i prosessen der moren forteller og datteren nedtegner historien. Som Hanan Al-Shayk sier i bokas epilog:"Hun levde sitt liv på nytt for meg.Jeg så henne for første gang som barn,som tenåring,som ung kvinne,deretter middelaldrende og til slutt som gammel dame."(sitat)
Det er ingen tvil om at vi leser og oppfatter forskjellig. Jeg er nok ikke god på film, da jeg ikke oppdaget eller tenkte over alle filmsitatene.Noen klisjeer er det riktignok... Må innrømme at jeg har lyst til å dukke ned igjen i den for å lete etter sitater. Men lånte boken på biblioteket...
Selv likte jeg boken veldig godt, vel, bedre enn "Tusen strålende soler". Synes boken greide å formidle en eksotisk stemning - et bilde på hvor annerledes befolkningen i denne delen av Midt-Østen lever; hvordan kvinnene forholder seg til og tenker om menn, følelser kvinner i mellom; ambisjoner og mangel på ambisjoner, hykleriet, sladderen, hemmeligholdelsen, tvangen og forholdet til seksualitet.
I boken hører vi stemmen til den 14 år gamle Kamila, som forteller om sin oppvekst i det sekteriske Libanon, der hun som 14 åring blir tvangsgiftet med sin middelaldrende svoger. Kamila er særs vimsete, men hun har en enorm appetitt på livet; hun elsker å leke og ha det moro, gå på teater, pynte seg, drømme og høre på musikk.
Hennes drømmer forblir imidlertid lenge bare drømmer. Hun tvangsgiftes til en dyp religiøs mann, en hadjii,som bare er opptatt av å spare og av Koranen. Hun føder ham to døtre mens hun drømmer om sin store kjærlighet Muhammed - han som leser poesi og som tar henne med til andre "verdener".
Kamila har en sterk overlevelseskraft,og selv om hun er analfabet og dårlig på orden, arbeidsmoral og pliktfølelse, oppnår hun til slutt å få noen av sine drømmer oppfylt. Hvordan hun får det til er ofte sår, men også humoristisk lesning.
Jeg synes at boken er et sterkt og levende portrett på Midt-Østens kvinner - på dramaet bak slørene, på humoren, sladderen og kjærligheten. Den er riktignok "fortalt" av en analfabet, og kanskje derfor uten det helt store innblikket på/i historie og politikk (noe som ville fått meg til å gi boken terningskast seks i stedet for fem...). Likevel, boken føles som en ektefølt livshistorie, hvor voldsomme følelser og arabisk poesi river deg med fra første til siste side.
Selve bokomslaget får alle alarmklokkene til å ringe i hodet mitt og si "Nei!", men kanskje jeg bør la innholdet få en sjanse?
Enig i det med bokomslaget.. og tittelen. Men ja, du må gi denne boken en sjanse! Den er levende, rørende og innholdsrik...
Jeg har gledet meg en stund til at du skulle fortelle hva du syntes om denne boka, som jeg så langt bare har betraktet på avstand. Takk for anbefalingen din, som gjør meg svært nysgjerrig! Kanskje jeg rett og slett skal stunte til og lese den, jeg også!?
Det synes jeg så absolutt, Rose-Marie! Boken er absolutt verdt å lese. Og ja, nå for tiden tar det litt tid med anmeldelser m.m. Hektisk med skolestarten.... Men kommer sterkere tilbake! Flere gode bøker på vent!
Kjenner at jeg blir litt lei av at så mange bøker fra Midt-østen området blir lansert som den nye "Drageløperen", eller i dette tilfellet "Tusen strålende soler". Sett bort i fra dette må jeg si meg totalt uenig. Syntes dette var en fantastisk bok! Hendelsene og karkaterene vokser fram fra sidene og man trår virkelig inn i en totalt forskjellig verden og en helt annen kultur. Jeg opplevde dette som facinerende, oppslukende og lærerik lesning, som langt overgikk mine forventninger.